Fryser du på jobb? Dette
– Termostaten er satt basert på forskning fra 70tallet, sier ekspert.
▶
Denne teksten skrives iført to lag ull og ullsokker.
Håpet: at fingrene ruller over tastaturet som fingrene til en erfaren pianist.
Realiteten: fingre som stakkato hamrer ned ord for ord, bommer på en bokstav her og der, i et tempo som minner om «Lisa gikk til skolen» på tangentene.
Et raskt spørsmål til mannlig kollega ved siden av: «Er det ikke kaldt her?»
Han trekker på de T-skjortedekte skuldrene: «Helt perfekt!»
En rask tur på toalettet, med hendene under rennende varmt vann, hjelper på tempo og kroppsvarmen i et par setninger.
Hva kan man egentlig kreve når det gjelder temperatur på arbeidsplassen? Og hvem bestemmer egentlig – de som synes det er for varmt, eller de som fryser?
Mer om dette senere, men først: Fryser kvinner egentlig lettere enn menn?
Fysiologiske forskjeller
– Flere studier viser at kvinner er mer sensitive for kulde enn hva menn er.
Det sier seniorforsker Hilde Faerevik ved Sintef digital avdeling helse. Hun forsker på hvordan temperatur og arbeid påvirker fysiologisk funksjon, kognitiv ytelse og helse.
For noen år tilbake gjorde hun et forsøk hvor kvinner og menn testet samme sovepose, med lik bekledning.
– Selv om isolasjonen var lik for begge kjønn, opplevde kvinnene at det var kaldere enn mennene.
Årsaken er at kvinner fysiologisk er annerledes enn menn, forklarer forskeren.
– Menn har større muskelmasse og derfor bedre evne til å generere varme. Kvinner har generelt mer underhudsfett som holder på varmen.
Hilde Faerevik, seniorforsker ved Sintef digital avdeling helse.
Også kvinners hormonsyklus kan påvirke temperatursansen. Det er i perioden like etter eggløsningen at kvinner er varmest. Når kjernetemperaturen i kroppen stiger, øker følsomheten overfor kulde i de ytterste delene av kroppen, og man fryser mer. Også bruk av p-piller kan øke kroppstemperaturen og skape en lavere terskel for kulde, sier Faerevik.
– Regulering av temperatur er knyttet til syklus, og det kan forklare hvorfor man oftere hører kvinner klage på temperatur. Disse svingningene slipper
FORSKER:
HYGENIKER: menn unna.
Faerevik ser også en klar sammenheng mellom komfort og produktivitet.
– Men dette er komplekst. Det er mye som kan påvirke ytelse på arbeidsplassen i større grad enn temperatur.
Likevel sier hun det isolert sett kan gå utover konsentrasjonsevnen.
– Er innetemperaturen for lav, vil det kunne distrahere deg fra å fokusere på arbeidet. For eksempel vil en spinkel kvinne som fryser på jobb, sitte og tenke at «nå er det kaldt, nå er det kaldt, nå er det kaldt», mens en mann uten hormonelle endringer, mye underhudsfett og stor muskelmasse vil synes innetemperaturen er helt OK.
Hun påpeker at det kan vaere veldig individuelt, også innenfor kjønnene, og at alder kan spille inn på hvordan temperatur oppleves.
– Basert på forskning fra 70-tallet
– Eksempelvis vil hormonendringer hos kvinner i overgangsalderen påvirke temperaturreguleringen, og da kan man
KONSEKVENSER:
få hetetokter og uønsket svetteproduksjon ved samme temperatur hvor man tidligere frøs.
Forskning viser at kvinner blir mer effektive når temperaturen økes, mens menn blir litt mindre effektive ved temperaturøkning.
Høye strømpriser har ført til at mange arbeidsplasser de siste månedene har varslet at de vil senke temperaturen for å spare penger.
– Det er ikke bra om man skal produsere og fokusere i åtte timer på jobb, mener Mads Mysen, som i forrige uke skrev et debattinnlegg i Aftenposten om at det er diskriminerende å senke innetemperaturen på arbeidsplasser.
Mysen har en doktorgrad i inneklima og er fagdirektør i det tekniske entreprenørselskapet GK Norge. Han mener virksomheter er for dårlige til å innhente tilbakemeldinger på temperatur fra brukerne av arbeidsplassene.
– Termostaten er satt basert på forskning fra 70-tallet, hvor det var mannsdominerte arbeidsplasser og en helt annen bekledning. For at de fleste skal bli fornøyd, må man finne ut hva folk ønsker, og regulere temperaturen ut ifra det.
At folk fryser på jobb, kan føre til dårlig termisk komfort, dårlig trivsel og lav velvaeregrad, sier Mads Mysen.
Han sier virksomheter ofte måler lufttemperaturen i bygget, mens temperaturen mennesker oppfatter, kalles operativ temperatur, som er en blanding av «kuldestråling» og lufttemperatur.
– Selv om lufttemperaturen opprettholdes på kalde dager, kan den operative temperaturen falle fordi vindusflatene er kalde. Det er noe det ikke tas hensyn til.
Man kan kompensere ved å kle på seg mer, men det er ikke alltid like lett, mener han.
– Fryser man for eksempel på hendene, kan det vaere veldig upraktisk å kompensere for det i en arbeidssituasjon.
Skal man lage en minst mulig diskriminerende løsning, må man inngå et kompromiss, sier han.
Hvem skal bestemme?
For hvem skal egentlig bestemme temperaturen på arbeidsplassen? De som synes det er for kaldt, eller de som synes det er for varmt?
At brukernes ønsker blir lyttet til, er det aller beste, sier Mysen.
– Men er man nødt til å velge en felles temperatur, bør den vaere rundt 22,5–23,0 grader.
I tillegg bør man ha en smartere romregulering, mener han.
– Da må varmen settes litt opp på de kaldeste dagene for å kompensere kuldestrålingen fra kalde vindusflater.
Han sier det også på sommerstid bør reguleres for en høyere innetemperatur.
– Da er kroppen tilpasset det varme vaeret ute, og man kler seg lettere. Å behandle termostaten som en konstant året rundt, blir feil.
Er man uenige om temperaturen på arbeidsplassen, finnes det teknisk tilpassede løsninger for å påvirke klima på mindre områder, sier Mysen.
– Men i et stort og åpent kontorlandskap kan man for eksem