Snorking på verandaen

Nå som våren er i ferd med å melde overgang til en enda finere årstid, kommer presset på oss stakkarer. I det siste er det blitt så populaert å sove utendørs. Folk ligger strødd i skogholt og på verandaer eller i hager. Trolig iført pyjamas og nattlue. Det sies å vaere fantastisk. Jeg prøvde et par ganger, men ble forkjølet og lengtet hjem med vondt i ryggen. Heldigvis var det kort vei: Inn verandadøra til naermeste kaffetrakter. Menneskeheten har gjort en del framskritt innen boligstandard siden huleboer-tiden, og det framskrittet mener jeg det er viktig å benytte seg av. Hardhausene kan fryse og drive med sitt.

Det stadig økende uteliggermiljøet har også rammet en slektning som er blitt terrasseboer store deler av året. Da kan man jo lure på hva som er vitsen med hus og leilighet. Hvis man skal gå ut av boligen hele tiden, kan man jo kvitte seg med selve kåken og nøye seg med frisk luft og en stubbe.

Ellers heter det «å gå ut» når man stikker til byen for å more seg. Selv om det meste av utelivet foregår innendørs, det seg vaere vederkvegende etterfyll av vaeske eller bespisning. Ekte uteliv finnes i naturen, men vi må da ikke absolutt overnatte der. Skogen har nok den beste platesnurreren, eller disc-jockey, som det heter på utenlandsk fagspråk. Altså folk som spiller plater. Lyden av trost, kråke, grevling, due og ugle burde hatt fast plass øverst på VG-lista. På tross av dette er det mange som går tur i skogen med propper i ørene. Muligens hører de på populaermusikk – eller de følger med på hva Erna mener nå for tiden, på

Dagsnytt Atten. Noen er så opptatt av ørepluggens lyd at de ikke greier å hilse engang. De bare snøvler. Det ligger sikkert noen borti hogget og snorker også, i henhold til den nye utesovingstrenden.