Tyrkleifer og påkjørte elger og leger

Det kan innimellom skje at man bommer litt på tastene når man sitter her og rører ved EDB-maskinen. Tidligere kunne vi skylde på trykkfeil, vi som liker å bortforklare. Da var det karene og Karin, de som drev og snurret pressa i kjelleren, som fikk gjennomgå. Trykkfeilsdjevelen har slått til igjen, sto det på trykk dagen etter. Etter hvert, da noen skjønte at dette ikke helt hang på greip, så kalte vi det tastefeil. På Rjukan ble det hevdet at avisa på et tidspunkt hadde ansatt noen islandske korrekturlesere. Muligens så det bare sånn ut. Jeg har selv jobbet i Rjukan Arbeiderblad, heldigvis! På den tiden var det Norges minste dagsavis i Norges minste storby.

Nå for tiden er det andre gode unnskyldninger for journalister. Den beste er jo at det ikke lenger er korrekturlesere. Den rareste er såkalt autokorrektur, dette uvesenet som skal prøve å hjelpe oss til å skrive riktig. Forleden skrev jeg om belønningsmidler, altså penger som kommunene i Grenland får fra Staten, hvis de greier å lage et godt tilbud til bilister, syklister, fotgjengere og andre sånne folk. På trykk sto det bedøvningsmidler. Ordet var til og med lagt i munnen til Thorleif Fluer Vikre, som egentlig syntes det var en grei skriveleif. Sant nok, ved nærmere ettertanke. Det er lett å bli bedøvet og sløv når du mottar økonomisk doping fra Staten.

Noen skriveleifer kan få dramatiske følger. I Hallingdølen ble det meldt at «i løpet av de siste årene er nær 800 leger blitt påkjørt og drept i jernbanesporet.» Det skulle muligens stå elger. Flaks for rådyrene eller andre firbeinte, da. Men det er ikke rart vi har en fastelgekrise.