Aukrustuniverset
Hilde Bergebakkens far leste fra Kjell Aukrust bok «Simen, Bonden og Bror Min» da hun var liten. – Alvdalstrilogien og Flåklypa ga lattermusklene trening fra tidlig av og ga uutslettelig inntrykk i mitt barnesinn.
Hilde Bergebakken leder kunstnermuseet Huset Aukrust på Alvdal. Her formidles en helt spesiell del av Norges kulturarv, Kjell Aukrust forunderlige verden. – Multikunstneren Kjell Aukrust har gledet hele Norges befolkning med sine historier og sin kunst gjennom årtier. Her kan vi dypdykke i Kjells humor og galskap, tegninger, malerier og fantastiske tekster, sier Hilde.
Hun har jobbet med Aukrust et drøyt ett års tid, og hun oppdager stadig nye ting i bøkene hans.
– Det er helt merkelig at han som ikke kunne skrive, ble en bestselgende forfatter. Det er det ingen tvil om at han var en observant menneskekjenner som la merke til de små detaljene som til sammen former folkesjelen vår.
Flåklypauniverset rommer så mye mer enn det skrevne, med flere tusen tegninger og oppfinnelser.
– Jeg tror ikke alle er klar over hvor mye forskjellig alvdølen Kjell egentlig gjorde. Han var er multigeni som forfatter, karikaturtegner, maler, oppfinner, – og hans verden ble brukt videre i radio- og tv-programmer, tegneserier, til julekort og plakater, for ikke å snakke om teater, opera, ballett og film. Mange av hans begreper er godt etablert i det norske språket og brukes til daglig. Som Jostein Kroksleivens «Døkk sitt og glor?» og Solan Gundersens «Kom arbeidslyst og treng deg på. Her skal du motstand finne» eller «Nei, dra meg baklengs inn i fuglekassa!» og Ludvigs «Det blåser nordavind fra alle kanter.» Og «Kjem’n fra Tynset trivs’n overalt».
– Jeg er nok mest Solan selv, som alltid ser muligheter og løsninger, innrømmer Hilde Bergebakken. – Ludvigs skepsis slår til av og til, i alle fall når det gjelder å bevege seg i høyt og skummelt terreng. Vi har alle både Solan og Ludvig i oss, og jeg tror det er en tendens til at vi blir mer Ludvig etter hvert som omsorg for familie og kloden vi lever på blir viktigere. Men jeg skulle oppriktig ønske jeg hadde Reodors ferdigheter til å fikse tekniske ting. Min styrke ligger i logistikk, organisering og å holde flere baller i lufta samtidig. Det lure var jo at jeg giftet meg med en med Felgen-smartness da!
Hildes fars høytlesning i tidlig barndom bidro iallfall til at hun ble glad i litteratur, og har fått med seg mange bøker gjennom livet. I starten i boks form, men nå mest som lydbøker når hun kjører bil eller pusler med noe ved siden av. På mange måter synes hun at det kommer fram andre dimensjoner når man hører en bok, mot når hun leser den selv. Tankene og assosiasjonen flyr annerledes når man hører.
– Dette med høytlesning var en tradisjon vi tok opp igjen med våre tre barn. Den første av sju Harry Potter bøker ble startet før ungene kunne lese selv, og vi fortsatte oppover slik at de fikk sin lesetrening i å lese første side av hvert kapittel høyt for oss alle i familien, og så overtok jeg og min mann resten av kapittelet. Når vi nådde bok nummer sju kunne flere av dem lese kapitel høyt selv. Jeg håper de tar opp tradisjonen igjen når de får egne barn.
Der norske folkeeventyr og J.K. Rowling appellerer mye til fantasien i en oppdiktet verden, handler mye av Kjell Aukrust sin verden om den fantasien som starter i det jordnære og dagligdagse, mener Hilde.
– Og jeg har nok hatt behov for begge deler. Jeg er veldig opptatt av historien vi bærer med oss, og hva som former oss. Og jeg opplever at Aukrust på en lun måte minner oss om å se det livsglade og humoristiske i hverdagen. Aukrust nevner knapt døden, han var så til de grader opptatt av livet. Og det håndfaste. J.K. Rowlings forfatterskap handler mye om døden, men aller mest om det som ligger i sfæren mellom himmel og jord. Og jeg tenker at de på mange måter er rake motsetninger.
De bøkene som har gitt Hilde mest dybde og ettertanke, er romanserien Nattens brød av bergarbeidernes egen forfatter, Johan Falkberget.
– Disse og flere andre av Falkbergets bøker har jeg lest flere ganger som voksen. Hans skildring av gruvesamfunnet rundt Røros, der jeg vokste opp, har gått rett til hjertet. Både fordi det skildrer historien, og dermed røttene våre, men også på grunn av hans klokskap og tydelige skildringer av mennesker og menneskesinnet. Karakterer som Ol-kanelesa og An-magritt kan jeg føle slektskap til og identifisere meg med. Skildringen av Lisbet paa Jarnfjeld er så rå og ubarmhjertig at det ryster lang inn i sjelen.
Hege reiste alene som femtenåring til England, og ett helt år i Brasil som attenåring. Hennes sosialdemokratiske engasjement fikk tydeligere næring i Sør-amerika, og hun gikk inn i kommunestyret på Røros som 24-åring og ble varaordfører fire år etter. Så An-magritt ble en litterær figur som unge Hilde så opp til.
– Jeg har som henne sjelden gitt opp. men gått på, stått i det og fullført selv om det til tider har kostet.