MS KOBLES TIL VIRUSSYKDOM
En internasjonal studie kobler MS til kyssesyken og et virus de fleste er smittet av. Nå skal norske forskere gå i gang med en ny studie, der de håper på å knekke Ms-koden og finne en kur.
Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom hvor kroppen angriper egne nerveceller i hjerne og ryggmarg. Rundt 13.000 mennesker i Norge har sykdommen, og Norge er blant landene med høyest forekomst av MS. Sykdommen starter ofte hos unge og middelaldrende mennesker.
Så langt finnes det ingen behandling som kurerer sykdommen, medisiner kan bare bremse sykdomsutviklingen. Man har heller ikke visst så mye om hvorfor noen får MS, men det siste året har det blitt publisert nye forskningsresultater som har funnet en helt sentral årsak.
Tror kyssesyken er årsak til MS
– Vi tror nå at kyssesykeviruset er årsaken til MS, slår Øivind F. Grytten Torkildsen fast. Han er professor og seksjonsleder ved Klinisk institutt, Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland.
En stor studie fra USA, viste dette allerede i 2022. Studien er publisert i Science og det var to norske forskere, som tidligere var tilknyttet Torkildsen og hans team, deltok i forskningsarbeidet.
– I praksis er det umulig å få MS uten først å ha blitt smittet med kyssesykeviruset, det har denne forskningen vist, understreker Torkildsen.
Torkildsen skal nå sammen med forskerkollega professor Kjell-morten Myhr lede en banebrytende Eu-finansiert forskningsinitiativ for å avdekke Epstein-barr-virusets rolle i multippel sklerose, basert på det nylige forskningsgjennombruddet.
Et internasjonalt forskerteam går nå sammen for å avdekke hvilken rolle viruset spiller når det gjelder å utvikle MS, og for selve sykdomsaktiviteten. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, og er finansiert av EU med rundt 80 millioner kroner.
Teamet har ambisiøse mål:
– Vi går sterkt ut, vi tror nå at det kan være mulig å kurere sykdommen, eller hindre at den bryter ut i det hele tatt. Vår forskning vil også studere om antiviral behandling mot EBV kan forbedre sykdomsforløpet, eller til og med stoppe sykdommen. Utvikling av forebyggingsstrategier, som vaksinasjon vil være neste steg.
Forskergrupper i Norge, Italia, Spania, Sverige og USA skal se på om det er mulig å utvikle en helt ny måte å behandle sykdommen, på og hindre at noen utvikler MS. I Norge er universitetssykehusene i Oslo, Stavanger og Akershus også med i studien, samt Drammen Sykehus.
Dette skal forskerne gjøre
Forskerne ved universiteter og sykehus i Europa og USA skal gjennomføre kliniske studier. Det vil si at de følger opp pasienter som får behandling med antivirale medisiner mot kyssesyke og skal over tid se hvordan det går med dem.
De vil gjennomføre analyse av blod- og spyttprøver og i tillegg utføre registerbasert forskning, ved å hente ut data fra ulike offentlige helseregistre
som kan gi mer informasjon om pasienter med MS. Det finnes allerede mange forskningsgrupper hvor personer med MS deltar, og disse gruppene skal også videreføres i den nye forskningen.
– Gruppene består av eksperter innen flere felt, inkludert EBV og human genetikk, virologi, immunologi, nevrologi, MS, design av kliniske forsøk, pasientinvolvering, epidemiologi, matematisk modellering, kunstig intelligens, datahåndtering, og kontakt med viktige interessenter, ifølge pressemeldingen fra Haukeland universitetssjukehus.
– Stort potensial
Elisabeth Kasilingam, administrerende direktør for European Multiple Sclerosis Platform er begeistret for mulighetene studien kan gi.
– Dette banebrytende forskningsinitiativet har et stort potensial for å fremme behandlingsalternativer for mennesker som lever med MS. Ved å utforske den intrikate Ebv-ms-forbindelsen gir det også mulighet for en bedre forståelse av sykdommen og utvikling av forebyggende tiltak. Til syvende og sist fører dette til en forbedring i livskvaliteten for mennesker som lever med MS og tar oss et skritt nærmere ei framtid fri fra Ms-byrden, sier hun i pressemeldingen fra Haukeland.
Øker risikoen 32 ganger
Gro Owren Nygaard, er overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Hun er også forsker ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, og en av de fremste Ms-forskerne i Norge.
– Det er mange faktorer som øker risikoen for å utvikle multippel sklerose (MS) litt, som genetisk risiko, røyking, lavt Vitamin D og overvekt.
Hun forteller at disse faktorene øker risikoen 2–3 ganger, og hvis man har mange risikofaktorer, kan det hende at risikoen øker mer enn summen av delene. Men den nye forskningen har nå vist at det er en annen faktor som har langt større betydning.
– Gjennomgått kyssesyke, altså infeksjon med Epstein-barr-virus, øker risikoen for å utvikle MS med 32 ganger. Den risikoen er altså i en helt annen klasse enn de andre faktorene og den aller viktigste risikofaktoren for MS.
Dette kan vi påvirke!
Nygaard poengterer at det viktig å vite om denne sammenhengen, fordi dette er en risiko vi kan gjøre noe med.
– Vi kan påvirke den skadelige effekten av en infeksjon med kyssesyke på to måter.
■ Unngå MS for eksempel med en vaksine. Dette kalles primærintervensjon.
■ Redusere den skadelige effekten av sykdommen, som å gi legemidler mot viruset. Slike medisiner kan for eksempel være antiviral behandling eller vaksine. Dette kalles sekundærintervensjon.
I dag har omtrent 90 prosent av alle voksne nordmenn vært smittet av kyssesyken, ofte uten å vite om det.
– Hvis vi undersøker personer med MS, finner vi at 99 prosent har hatt infeksjonen. Det er altså antakelig slik at det er nesten helt nødvendig å ha hatt infeksjon med kyssesyken for å utvikle MS. På den annen side, så er det ikke tilstrekkelig å ha hatt kyssesyken for å utvikle MS. Her spiller antakelig de andre risikofaktorene inn, forteller Nygaard.
Hun understreker at det er fortsatt mye vi ikke vet. For eksempel: ■ Vi vet vi ikke om kyssesykeviruset bare gir økt risiko for å utvikle MS – er en «trigger». ■ Eller om viruset også påvirker sykdomsutviklingen – er en «driver».
Vaksine mot kyssesyke
– Det prøves ut forskjellige vaksiner mot kyssesykeviruset for tida. En mrna-vaksine og en T-cellevaksine er under utprøving, men ingen av disse prøves ut i Norge, forteller Nygaard.
– Tror du en vaksine kan bidra til at færre utvikler MS?
– Dette er et veldig spennende felt. Foreløpig vet vi for lite om sammenhengen mellom EBV og MS til å kunne svare på dette. Dersom Ebv-infeksjon er en «trigger», må man jo være sikker på at vaksinen ikke har den samme triggende effekten. I tilfelle kan man se for seg at en vaksine bare opprettholder eller øker risikoen for MS.
Nygaard heller mest mot en mer positiv effekt: – Mest sannsynlig vil en vaksine mot kyssesykevirus dempe immunreaksjonen mot viruset og redusere risikoen for at man utvikler MS.
Når det gjelder å teste vaksinen på de som allerede har fått diagnosen MS, er det allerede en liten studie på gang som undersøker dette.
– Det er også en gruppe som har utviklet en T-cellevaksine som gis til personer som allerede har fått MS, og som skal gi mindre sykdomsaktivitet. Denne studien er liten og behandlingen er foreløpig utprøvende og veldig avansert, men dersom dette virker, så kan man kanskje behandle personer med MS med en vaksine i framtida, avslutter Nygaard.
Antiviral behandling mot MS?
EBV er et virus som forblir i kroppen etter infeksjon, «sovende» i B-cellene i immunforsvaret.
– Det kan tenkes at det er reaktivering av dette viruset som forårsaker utvikling av sykdommen, forteller Nygaard.
Det er mye som kan tyde på at Epstein Barr viruset er en «driver», slik at det vil ha en effekt å gi antiviral behandling. Det blir spennende å finne ut av to ting: ■ Hvordan kyssesykeviruset påvirker immunforsvaret. ■ Om MS kan behandles ved å gi en vaksine eller antiviral behandling.
– Hvis man får avklart dette, så kanskje man kan behandle den underliggende årsaken til MS (EBVinfeksjon) i stedet for å gi immundempende behandling, med mange potensielle bivirkninger, avslutter Nygaard.