Slik på­vir­ker bak­te­ri­er hu­mø­ret

SLIK PÅ­VIR­KER BAK­TE­RI­ER

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - AV: NICOLA DAVIS

Bit­te små or­ga­nis­mer i ma­gen kan på­vir­ke hjer­nen din. Vi for­tel­ler deg hvor­dan dis­se nye forsk­nings­fun­ne­ne kan hjel­pe på hu­mø­ret ditt.

ak­teri­er. For man­ge et skjells­ord som be­skri­ver hor­der av ekle ve­se­ner som sna­rest må til­in­tet­gjø­res med en kjøk­ken­spray. Men sann­he­ten er sjok­ke­ren­de nok at vi be­står av bak­te­ri­er mer enn noe an­net – bare i tar­me­ne be­fin­ner det seg over hund­re tu­sen mil­li­ar­der bak­te­ri­er og my­ria­der av ar­ter. Man­ge av dem bi­drar til å for­døye mat og be­skyt­te mot syk­dom­mer.

Det mes­te av tarmf lo­ra­en (alle mik­ro­be­ne som bor i tarm­sys­te­met ditt), in­klu­dert bak­te­ri­er, stam­mer fra mors fød­sels­ka­nal den gan­gen du så da­gens lys, el­ler fra hud­en hen­nes hvis du ble tatt med kei­ser­snitt. Når du om­si­der er uten­for, er det man­ge fak­to­rer som på­vir­ker tarm­flo­ra­en din, blant an­net kosthold, anti­bio­ti­ka, ge­ner og stress. Re­sul­ta­tet er et over­flø­dig­hets­horn av bak­te­ri­er med en sam­let vekt på stør­rel­se med hjer­nen. Og det pas­ser bra, for det er jo kjent at hjer­nen kan på­vir­ke tar­men. Nå vi­ser det seg imid­ler­tid at den­ne sam­ta­len går beg­ge vei­er. Nye stu­di­er vi­ser fak­tisk at tarm­flo­ra­en kan knyt­tes til en rek­ke til­stan­der, som over­vekt, ad­ferds­pro­ble­mer, Par­kin­sons sykdom og angst. Det stem­mer – tarmf lo­ra­en blan­der seg opp i hu­mø­ret ditt.

Det­te er bane­bry­ten­de forsk­ning som ble ver­dens­ny­he­ter for ca. ti år si­den. Da had­de ja­pans­ke fors­ke­re for­dy­pet seg i tarm­flo­ra­en hos mus. Men det var ikke hvil­ke som helst mus. De had­de vokst opp i et ste­rilt mil­jø slik at de var

B

«bak­te­rie­frie». Der­med had­de fors­ker­ne et tomt ler­ret, der de kun­ne stu­de­re hjer­nen og ad­fer­den før og etter bak­te­ri­ell ko­lo­ni­se­ring. Fors­ker­ne fant ut at de bak­te­rie­frie mu­se­ne ut­skil­te stør­re meng­der stress­re­la­ter­te hor­mo­ner ved stress enn dyr med bak­te­ri­er. Men når de bak­te­rie­frie mu­se­ne ble ko­lo­ni­sert av vis­se bak­te­ri­er, end­ret stress­re­spon­sen seg. De bak­te­rie­frie mu­se­ne vis­te også end­rin­ger i ni­vå­ene av nev­ro­tro­fi­net BDNF – et pro­tein i hjer­nen som re­gu­le­rer over­le­vel­se, vekst og nev­ron­for­bin­del­ser.

Det­te før­te til et ras av ny forsk­ning med bak­te­rie­frie mus. Dr. Ja­ne Fos­ter og hen­nes kol­le­ger ved Mc­mas­ter Uni­ver­sity i Ca­na­da gjor­de en opp­sikts­vek­ken­de stu­die. De bruk­te en la­by­rint for­met som et kryss, og det vis­te seg at bak­te­rie­frie mus opp­holdt seg mer i ut­sat­te om­rå­der enn sine bak­te­rie­be­feng­te med­mus. Det­te ty­det på at de had­de et la­ve­re stress­nivå, til tross for et høy­ere nivå av stress­re­la­tert hor­mon. Vi­de­re kun­ne de på­vi­se at de bak­te­rie­frie mu­se­ne had­de end­ret nivå av Bdnf-ko­de­de mo­le­ky­ler. Det­te ty­der på at tarm­flo­ra­en tuk­ler med hvor­dan hjer­nens angst­om­rå­de er skrudd sam­men. «Vi vet hvil­ke om­rå­der i hjer­nen som er in­volvert, og det in­ter­es­san­te er at dis­se om­rå­de­ne i hjer­nen end­rer seg når tarm­flo­ra­en er ma­ni­pu­lert», sier Fos­ter.

For­hol­det mel­lom tarmf lo­ra og ad­ferd er imid­ler­tid alt an­net enn en­kelt. End­rin­ge­ne i

Stu­di­er av­dek­ker at tarm­flo­ra­en kan ha be­tyd­ning for fle­re til­stan­der.

ni­vå­ene av Bdnf-ko­de­de mo­le­ky­ler er for­skjel­lig hos de uli­ke kjøn­ne­ne. Sam­ti­dig vi­ser en ny­lig stu­die som bruk­te én museslekt, at dy­re­ne opp­før­te seg mer engste­lig når de ikke had­de tarm­flo­ra. And­re stu­di­er vi­ser også at mus som er in­fi­sert med «slem­me» bak­te­ri­er, får en mer engste­lig ad­ferd.

TAR­MEN TALER

Tan­ken på at bak­te­ri­er på­vir­ker ad­fer­den vår, er gans­ke svim­len­de. I en av de mest opp­sikts­vek­ken­de stu­die­ne had­de fors­ker­ne over­ført bak­te­ri­er fra en engste­lig muse­stam­mes tarm­flo­ra til en bak­te­rie­fri mus som var gans­ke even­tyr­lys­ten, og om­vendt. Re­sul­ta­tet? En trans­plan­ta­sjon av ad­ferd. Det er en rek­ke spørs­mål som rei­ser seg, sær­lig med tan­ke på hva slags be­tyd­ning al­der kan ha. Noen stu­di­er an­ty­der fak­tisk at ni­vå­ene på stress­re­spons og angst i bak­te­rie­frie mus kun kan end­res ved å ko­lo­ni­se­re mu­se­ne med bak­te­ri­er når dy­re­ne er unge. Hvis den sam­me ef­fek­ten er til­fel­let for men­nes­ker, kan det bety at man bør gjø­re grep ved ung al­der og før pu­ber­te­ten. Det er in­ter­es­sant å vite at sam­men­set­nin­gen i vår egen tarm­flo­ra er usta­bil til vi er ca. tre år. «Da er den un­der ut­vik­ling, og det­te sam­men­fal­ler med tids­pe­rio­den som hjer­nen ut­vik­les i», sier pro­fes­sor Eme­ran May­er, gastro­en­te­ro­log ved Uni­ver­sity of Ca­li­for­nia i Los An­ge­les.

100 tu­sen mil­li­ar­der bak­te­ri­er fin­nes det i tar­me­ne dine.

Det­te kan også ha be­tyd­ning for eld­re men­nes­ker, for tarm­flo­ra­en blir dår­li­ge­re når vi el­des. «Sam­men­set­nin­gen av tarm­flo­ra­en, den rike va­ria­sjo­nen og meng­den en mik­ro­ber re­ver­se­rer på en måte til­ba­ke til barn­dom­mens arn­dom­mens til­stand», sier May­er. «Så det er godt mu­lig at en ma­ni­pu­la­sjon el­ler på­virk­ning g på hjer­nens funk­sjon vil ha stør­re be­tyd­ning ing i den­ne al­de­ren.» Ak­ku­rat hvor­dan tarm­flo­ra­en ska­per aper end­rin­ger i hjer­nen og ad­fer­den, har vi ikke e klart for oss. «Hvis jeg får hode­pine, kan det være re for­di jeg slo ho­det mitt el­ler for­di jeg er de­hydrert. rert. Det er to vidt for­skjel­li­ge me­ka­nis­mer der ut­fal­let er det sam­me», sier Fos­ter. «Det sam­me gjel­der her.» Og me­ka­nis­me­ne er nærm nær­mest uen­de­li­ge. En av de om­dis­ku­ter­te teori­ene e er at tarm­bak­te­ri­e­ne – el­ler mo­le­ky­le­ne de pro­du­se­rer pro­du – di­rek­te el­ler in­di­rek­te på­vir­ker va­gus­ner­vens va­gus­ne for­grei­nin­ger i tar­men. Man ser for seg a at de sig­na­li­se­rer til hjer­nen, på­vir­ker hor­mo­nel­le hor­mo­ne sig­nal­ru­ter, har inn­virk­ning på im­mun­sys­te­met im­mun­sy og trig­ger re­spon­ser via ba­ner so som in­klu­de­rer nev­ro­ner i buk­veg­ge buk­veg­gen og va­gus­ner­ven. I til­legg til alt det­te har fors­ke­re kun for noen år si­den opp­da­get at

tarm­flo­ra­en kan på­vir­ke gjen­nom­tren­ge­lig­he­ten til blod-hjerne­bar­rie­ren. Det er med and­re ord en gåte­full flo­ke.

HUMØRSVINGNINGER

«Det fin­nes så man­ge uli­ke ty­per bak­te­ri­er, og de har alle vel­dig for­skjel­li­ge ef­fek­ter på for­skjel­li­ge fy­sio­lo­gis­ke as­pek­ter», sier pro­fes­sor John Cryan fra Uni­ver­sity Col­le­ge i Cork.

Fors­ke­re ved Mc­mas­ter Uni­ver­sity i Ca­na­da slo seg sam­men med Cryan og hans team for å stu­de­re ef­fek­ten av den pro­bio­tis­ke bak­te­ri­en Lac­to­bacil­lus rham­no­sus på fris­ke mus. «Det dem­pet angst og gjor­de dy­re­ne mer av­slap­pet, og det end­ret hjer­nens kje­mi», for­kla­rer Cryan. «Men da vi kut­tet va­gus­ner­ven, skjed­de ikke det­te.» Det er imid­ler­tid sjel­den så en­kelt. «Noen kol­le­ger i Ca­na­da gjor­de lik­nen­de for­søk med and­re bak­te­ri­er, og de vis­te seg ikke å være av­hen­gig av va­gus­ner­ven», leg­ger han til.

Det­te er en pro­blem­stil­ling som er verdt å dyk­ke dy­pe­re ned i. Det er len­ge mel­lom hver gang det blir ut­ført en stu­die på men­nes­ker, men det er en be­snæ­ren­de tan­ke at uli­ke bak­te­ri­er av ar­te­ne Bi­fido­bac­te­ria og Lac­to­bacil­lus kan på­vir­ke hu­mø­ret hos men­nes­ker så vel som gna­ge­re. I et for­søk fikk fris­ke men­nes­ker en blan­ding av den­ne pro­bio­ti­ka­en i 30 da­ger, og de klar­te seg bed­re iføl­ge spørre­skje­ma­ene der de ble spurt om sitt opp­lev­de nivå av engstel­se, de­pre­sjon og stress, enn dem som fikk place­bo.

Men det be­tyr ikke at vi bør fyl­le opp ska­pet med pro­bio­ti­ka med en gang. «For meg er det å ta pro­bio­ti­ka det sam­me som å ta medi­sin», sier Cryan. «Du tar sta­ti­ner mot hjer­te- og kar­syk­dom­mer, men ikke mot de­pre­sjo­ner – sånn er det også med pro­bio­ti­ka. Vi må bli mer pre­si­se i kunn­ska­pen om hvil­ke bak­te­ri­er som gjør hva og hvor­for.

Det er en be­snæ­ren­de tan­ke at uli­ke bak­te­ri­er kan på­vir­ke hu­mø­ret hos men­nes­ker.

OM MUS OG MENN

Selv om man fort­satt er på et tid­lig sta­di­um, spår Cryan en fram­tid med « psy­ko­bio­ti­ka », pro­bio­ti­ka som blir skre­vet ut for å hjel­pe per­soner med psy­kis­ke pla­ger. Å ta sub­stan­ser som frem­mer « gode » bak­te­ri­er, kjent som pro­bio­ti­ka, kan vise seg å være for­del­ak­tig.

«Jeg hå­per at det i fram­ti­den vil være mu­lig ikke bare å få tatt en blod­prø­ve hos fast­le­gen, men også et bil­de av tarm­flo­ra­en», sier Cryan. Det tror han vil føre til ut­skriv­ning av re­sep­ter på pro­bio­ti­ka, kan­skje i kom­bi­na­sjon med an­nen be­hand­ling.

Fos­ter er mer av­ven­ten­de. «Før vi har be­vis på at tarm­bak­te­ri­er opp­fø­rer seg for­skjel­lig over­for uli­ke psy­kis­ke li­del­ser – og på hvil­ken måte – kan vi egent­lig ikke si noe om hvor relevant er­fa­rin­gen med mus er for men­nes­ke­ne», for­kla­rer hun. Det er be­ty­de­li­ge for­skjel­ler på mus og men­nes­ker. En av dem er at men­neske­hjer­nen har en vel­dig an­ner­le­des fram­re panne­lapp (pre­fron­tal cor­tex) enn det en gna­ger­hjer­ne har. Det­te vil på­vir­ke hvor­dan tarm­flo­ra­en fun­ge­rer. «Hvis tarm­flo­ra­en sen­der et sig­nal til de lavt­lig­gen­de om­rå­de­ne i hjer­nen, har ikke mu­sen stor mu­lig­het å kom­pen­se­re for det, og den vil der­med få en viss ad­ferd», sier May­er. «La­ge­ne i men­neske­hjer­nens fram­re panne­lapp kan kom­pen­se­re for og bøte på det­te.» May­er har li­ke­vel fun­net at tarm­bak­te­ri­er kan ha en på­virk­ning på den men­nes­ke­li­ge hjer­ne. I

en li­ten stu­die fi­nan­siert av mei­eri­pro­du­sen­ten Da­none del­te May­ers team en grup­pe fris­ke kvin­ner inn i tre mind­re grup­per. Én grup­pe fikk yog­hurt med pro­bio­ti­ka, den and­re grup­pen fikk yog­hurt uten pro­bio­ti­ka, og den tred­je grup­pen fikk in­gen­ting. Kvin­ne­nes hjer­ner ble skan­net med MR ved be­gyn­nel­sen av eks­pe­ri­men­tet, og så en gang til etter fire uker, da eks­pe­ri­men­tet var slutt. Stu­di­en vis­te for­skjel­ler mel­lom de tre grup­pe­ne, blant an­net i hvor­dan uli­ke hjerne­om­rå­der var i kon­takt med hver­and­re un­der hvi­le. Men da kvin­ne­ne ble bedt om å kob­le bil­der av sinte el­ler red­de an­sik­ter til lik­nen­de bil­der, skil­te den pro­bio­tis­ke grup­pen seg ut. Der fant de mind­re ak­ti­vi­tet i hjerne­om­rå­de­ne som om­fat­ter fø­lel­ser og sen­si­bi­li­tet. Det var en over­ras­kel­se. « Det had­de jeg ikke for­ven­tet », inn­røm­mer May­er. «Jeg var skep­tisk til alle dyre­for­sø­ke­ne i be­gyn­nel­sen. De vir­ket litt for søk­te, som om de ikke pas­set inn i vår etab­ler­te opp­fat­ning av hvor­dan hjer­nen og tar­men på­vir­ker hver­and­re.» Han på­pe­ker imid­ler­tid at det er fle­re un­der­sø­kel­ser som må gjø­res. “Det had­de vært fint å kun­ne gjen­tatt en stu­die lik den vi gjor­de, kan­skje i en grup­pe med angst, slik at vi kan fast­slå om end­rin­ge­ne vi ser i hjer­nen i for­bin­del­se med pro­bio­ti­ka, også sam­sva­rer med subjektive end­rin­ger når det gjel­der angst.»

Ak­ku­rat hvor stor på­virk­ning mik­ro­be­ne har på hu­mø­ret vårt, vet vi ennå ikke. Men Cryan tror vi vil bli over­ras­ket over rekke­vid­den. «Man kan vir­ke­lig lure på om de trek­ker i trå­de­ne i mye stør­re grad enn vi aner», sier han.

DNA fin­nes inni bak­te­rie­cel­le­ne

Den pro­bio­tis­ke grup­pen vis­te mind­re ak­ti­vi­tet i hjerne­om­rå­de­ne som om­fat­ter fø­lel­ser og sen­si­bi­li­tet.

Nicola Davis skri­ver om vi­ten­skap, helse og mil­jø for The Guar­di­an og The Ob­ser­ver.

OVER: Bak­te­ri­er fun­net i men­nes­ke­lig av­fø­ring, sett un­der mik­ro­skop. TIL VENST­RE: Pro­fes­sor John Cryan stu­de­rer and­re ef­fek­ter som dis­se mikro­or­ga­nis­me­ne har på fy­sio­lo­gi­en vår.

ØVERST TIL VENST­RE MOT HØY­RE: «Brain-de­rived neu­ro­trop­hic factor » (BDNF). Et ut­snitt av et blod­kar i hjer­nen; Bak­te­rie­frie mus er del av en stu­die som un­der­sø­ker stress­hor­mo­ner.

UN­DER: Lac­to­bacil­lus casei fin­nes na­tur­lig i men­nes­kers munn og inn­vol­ler. Den er ofte til­satt i yog­hur­ter.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.