Slik bekjemper du vinterdepresjon

De som lider av SAD («seasonal affective disorder») blir deprimert av mørketiden. Ny forskning viser imidlertid at det ikke bare er på grunn av mangel på sollys.

Mange kjenner seg nedstemte om vinteren. Dagene er korte, og været er dårlig. Ifølge tall fra Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer lider 5–10 prosent nordmenn av vinterdepresjon, det som internasjonalt er kjent som «seasonal affective disorder » (SAD). Da har nedstemtheten gått over i en mer alvorlig sesongbetont depresjon som forverres i takt med at vintermørket siger på. Men ny forskning antyder at det er mer enn mangel på sollys som påvirker stemningsleiet til de rammede.

De som lider av SAD, sover ofte mer enn vanlig eller har vanskelig for å sove. De kan være apatiske, engstelige, irritable og kan oppleve humørsvingninger. Tilstanden kan også svekke immunforsvaret.

«SAD er et vidt spekter, og pasientene kan ha ulik grad av funksjonsevne i hverdagen», sier Natasha Bijlani, klinisk psykolog ved Priory Hospital i Roehampton. «Men det som hovedsakelig skiller SAD fra andre depresjoner, er at den ser ut til å henge sammen med lysmangel: Sad-pasienter reagerer positivt på lysterapi.» Kroppen bruker sollys for å regulere døgnrytmen, det vil si nivået på humør, søvn, appetitt og energi. Man tror at sola stimulerer den såkalte suprakiasmatiske kjernen i hypothalamus ( SCN). Dr. Bijlani beskriver den «som en pacemaker i hjernen som styrer søvn og våken tilstand».

Når øyet oppfatter dagslys, vil cellene i netthinnen sende signal til SCN, som deretter signaliserer til konglekjertelen i hjernen. Kjertelen blir også kalt «det tredje øyet», ettersom den reagerer ved å produsere mindre melatonin når vi utsettes for lys. Om kvelden, og ellers når

Nyere forskning peker mot at lysmangel om vinteren kun delvis kan forklare SAD.

det er mørkt, reverseres denne prosessen, og kroppen produserer mer melatonin, som gjør oss trette og slappe. Man tror at denne prosessen kan knyttes til effekten som oppstår hos dem som lider av vinterdepresjon. Det kan også forklare hvorfor lysterapi, der man eksponerer pasientene for sterkt lys, kan være en effektiv behandling for mange.

De som rammes av depresjon, kan ha lavere nivåer av serotonin om vinteren. Dette blir knyttet til økt appetitt og at man spiser mer enn vanlig. En studie publisert i Psychiatry Research i 2014 viser at 27 prosent av dem med SAD overspiste om vinteren.

NYTT LYS PÅ VINTERDEPRESJON

Nyere forskning peker mot at lysmangel om vinteren kun delvis kan forklare tilstanden. I Nord- Norge, der det knapt er dagslys i flere måneder om vinteren, viser det seg at vinterdepresjon ikke er mer utbredt enn i andre land.

Så hvilke andre faktorer er det da som spiller inn? Førsteamanuensis i psykologi David Kerr ved Oregon State University kan kanskje gi oss noen svar med sin forskning. Kerr og teamet hans har fulgt over 700 personers stemningsleie gjennom årstidene over en periode på 19 år, og sammenliknet informasjonen med værdataene i ukene før personene fylte ut spørreskjemaene.

Studien ble publisert i Journal of Affective Disorders i 2013. Den viser at værmønsteret

alene kunne forutsi hva slag humør personene var i. Andre faktorer, som kjønn og en familiehistorikk med depresjon hadde mer å si for stemningsleiet enn de skiftende årstidene.

«Vi fant riktignok årstidsavhengige mønstre i humørendringene, men disse var moderate», sier dr. Kerr. «Det er ingen tvil om at sesongdepresjon er en ekte lidelse som er alvorlig og rammer folk hardt. Men ifølge våre funn virker det som at det i tillegg til en distinkt gruppe Sad-rammede også er en mye større gruppe som har en årstidsavhengig endring i stemningsleie som ikke er klinisk betydelig, men likevel merkbar. I hvilken grad dette har

påvirket de rammede, kan ha blitt overvurdert. Man vet ikke alltid hvorfor man sliter – når man er ulykkelig, skylder man på været, og noen ganger stemmer det. Og noen ganger ikke.»

Arv, miljø, sosiale forhold og personlighet er alle faktorer som påvirker hvorfor noen blir deprimerte. Nå har vi også forskning som antyder at tenkemåte og adferd også kan knyttes til vinterdepresjon. Professor i psykologi Kelly Rohan ved University of Vermont leder et forsøk der 177 personer med vinterdepresjon deltar. Hun ønsker å sammenlikne effekten av lysterapi med effekten av seks uker med kognitiv adferdsterapi. De foreløpige funnene viser at begge behandlingene ga bedring i symptomene på kort sikt, men de som fikk kognitiv adferdsterapi, opplevde færre tilbakefall av SAD to år senere. Denne terapiformen hjelper mennesker med å endre tankeprosessen og veileder dem i alternative måter å tenke og å handle på. Professor Rohan tror at det kan være nyttig for mennesker med SAD, som har negative tankemønstre eller handlingsmønstre som gjør at de trekker seg vekk fra andre i vintermånedene.

«Det kan se ut som om disse resultatene utfordrer den etablerte oppfatningen om at det er døgnrytmen som styrer vinterdepresjon», sier Rohan. «De stemmer overens med hypotesen om at våre tanker og handlinger også spiller en rolle. Dette kan dermed gi håp for dem som ikke responderer på lysterapi.»

«Studien antyder at SAD ikke utelukkende er styrt av døgnrytme eller gener», legger hun til. «Disse er riktignok svært viktige faktorer, men vi bør være åpne for en adferdsmessig og utviklingsmessig påvirkning også.»

Håpet er at vi ved å utfordre tidligere forskning og finne flere forbindelser til SAD, også får en større forståelse for lidelsen og kan gi bedre behandling til de rammede slik at de kan få mer positive utsikter.

er frilansjournalist med populærvitenskap som spesialfelt.