Stress ned!

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - AV: SI­MON CROMPTON

Hver ge­ne­ra­sjon me­ner at in­gen har vært mer stres­set enn dem. På 1900-tal­let ad­var­te bri­tis­ke le­ger om at be­last­nin­gen fra ar­beids­meng­de, ut­dan­ning og avis­in­for­ma­sjon ga gro­bunn for en angst­fylt ka­ko­fo­ni av stem­mer som på­vir­ket na­sjo­nens vel­være. Hvile­ku­rer, styr­ken­de nerve­drik­ker og yoga kom på mo­ten for å ku­re­re den­ne så­kal­te «ner­vø­se ut­mat­tel­sen ». I dag er det lite som er for­and­ret. Men Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjon har et po­eng når den kal­ler stress for «det 21. år­hund­rets epi­de­mi». En lang­tids­stu­die av kvin­ner i Göte­borg vis­te at 36 pro­sent av kvin­ne­ne føl­te seg stres­set i 1969. I 2005 var tal­let dob­let til 75 pro­sent. Lik­nen­de re­sul­ta­ter fin­ner man i en ana­ly­se av selv­rap­por­tert data ut­ført ved Carne­gie Mel­lon Uni­ver­sity i USA, der stress­ni­vå­et had­de økt med hele 30 pro­sent over en 30-års­pe­rio­de.

Det mang­ler ikke på for­kla­rin­ger på hvor­for stress­ni­vå­et har økt så kraf­tig. Vi har for man­ge valg å ta i for man­ge ret­nin­ger, vi mø­ter et øken­de for­vent­nings­press på alle om­rå­der, og vi er til­gjen­ge­li­ge hele døg­net – det so­sia­le pres­set som føl­ger av in­for­ma­sjons­tek­no­lo­gi­en.

Ny­ere forsk­ning pe­ker på én fel­les­nev­ner – man­gel på kon­troll. I vårt år­hund­re har vi sett en sterk øk­ning i si­tua­sjo­ner der man har li­ten selv­sten­dig­het, men er pres­set til å le­ve­re ras­ke re­sul­ta­ter. Når det gjel­der ar­beid, har den­ne ty­pen stress vist seg å re­du­se­re for­ven­tet leve­tid. En stu­die ved In­dia­na Uni­ver­sity fra 2016 fant

Blir du stres­set av en­de­lø­se lis­ter over ting du må gjø­re? Er du lei av «åtte-til-fire»-li­vet? Sti­ger blod­tryk­ket på grunn av ube­tal­te reg­nin­ger? Hvis det­te hø­res kjent ut, er det på tide å ta til­ba­ke kon­trol­len og lære hvor­dan du slap­per av.

at hos dem med li­ten kon­troll ga en jobb med høyt stress­nivå 15 pro­sent øk­ning i sann­syn­lig­het for død, sam­men­lik­net med dem som had­de lite kre­ven­de job­ber.

Og pro­ble­met er at jo mer stress vi om­gir oss med, jo mer stres­set fø­ler vi oss. I en stu­die ved Uni­ver­sity of Bri­tish Co­lum­bia fant man at stu­den­ter som ble un­der­vist av ut­bren­te læ­re­re, fikk på­vist høy­ere nivå av stress­hor­mo­net kor­ti­sol enn sine med­stu­den­ter som ble un­der­vist av ro­li­ge læ­re­re. Det kan vir­ke som om vårt år­hund­res stress har alle kjenne­teg­ne­ne til en god,

gam­mel­dags smitt­som sykdom fra for­ri­ge år­hund­re.

Så, hvis vi nå le­ver i stres­sets og engstel­sens tids­al­der – hvor­dan på­vir­ker det oss? Le­ger de­fi­ne­rer stress som en fy­sisk re­spons på psy­kisk el­ler fy­sisk press. Re­spon­sen sprin­ger ut fra bi­ny­re­ne som lig­ger som en tre­kan­tet hatt på top­pen av hver sin nyre. Når vi fø­ler oss tru­et, fri­gir de stress­hor­mo­ne­ne adre­na­lin og kor­ti­sol, som slår av krop­pens lang­sik­ti­ge pro­ses­ser for å prio­ri­te­re kort­sik­ti­ge funk­sjo­ner i en stressi­tua­sjon.

Dis­se hor­mo­ne­ne bryr seg ikke om kon­se­kven­se­ne. De skrur opp hjer­te­ryt­men og blod­suk­ker­ver­di­ene for å gi oss ener­gi, sam­ti­dig som de re­du­se­rer blod­for­sy­nin­gen til for­døy­el­sen, og gir oss dår­li­ge­re im­mun­for­svar og evne til å hvi­le. Det er god hjelp i en kort­va­rig kri­se og red­det for­fed­re­ne våre da de ble ja­get av et vill­dyr. Selv om vi ikke len­ger blir ja­get av sa­bel­tann­ti­gre, kan akutt stress fort­satt være nyt­tig. En stu­die fra uni­ver­si­te­tet i Wi­en ty­der på at men­nes­ker er mer til­bøye­lig til å hjel­pe and­re når de er un­der stress. Del­ta­ker­ne ble hjerne­skan­net i et for­søk der de skul­le ut­fø­re opp­ga­ver på tid sam­ti­dig som de ble bedt om

Me­di­ta­sjons­kurs er en glo­balt øken­de trend, og i USA er det nå en mil­li­ard­in­du­stri.

Forsk­ning fra de sis­te 20 åre­ne av­dek­ker sta­dig fle­re be­vis på at lang­va­rig stress ut­gjør en po­ten­si­ell helse­ri­si­ko.

å re­spon­de­re på bil­der av and­re men­nes­ker som had­de det vondt el­ler godt. Fors­ker­ne fant ut at det nev­ra­le em­pa­tis­ke nett­ver­ket rea­ger­te ster­ke­re un­der stress. Kort­va­rig stress kan også gjø­re oss forbi­gå­en­de mer op­ti­mis­tis­ke. Forsk­ning vi­ser nem­lig at vi ret­ter blik­ket mot po­si­tiv in­for­ma­sjon og over­ser den ne­ga­ti­ve når vi er un­der press.

Pro­ble­met er li­ke­vel at de mo­der­ne stress­fak­to­re­ne, som brå­ke­te na­bo­er og ek­sa­mens­press, har en

tendens til å pågå over tid og er ikke kort­sik­ti­ge. Forsk­ning fra de sis­te 20 åre­ne av­dek­ker sta­dig fle­re be­vis på at lang­va­rig stress ut­gjør en po­ten­si­ell helse­ri­si­ko.

Pro­fes­sor Staf­ford Light­man ved Bris­tol Uni­ver­sity er eks­pert på stress­re­la­ter­te syk­dom­mer. Han sier at når stress­hor­mo­ner som kor­ti­sol lig­ger på et høyt nivå over tid, for ek­sem­pel i 24 ti­mer, kan re­spon­sen den ut­lø­ser også for­år­sa­ke ska­der. Kor­ti­sol er et for­vent­nings­hor­mon, som van­lig­vis er på sitt høy­es­te når du våk­ner. Men du tren­ger pau­se fra det slik at krop­pen kan re­sti­tu­ere seg, sier han.

Kro­nisk stress kan knyt­tes til økt blod­trykk, hjerte­in­farkt, re­du­sert lære­evne, de­pre­sjon, gnis­sing av ten­ner, fed­me, hår­tap, akne og re­du­sert frukt­bar­het. Man kan også bli mer ut­satt for in­fek­sjo­ner og noen ty­per kreft.

«Hvor­dan ska­der etter kro­nisk stress ar­ter seg, va­rie­rer fra vev til vev,» for­kla­rer Light­man. I hjer­nen, for ek­sem­pel, vil lang­va­rig eks­po­ne­ring for kor­ti­sol re­du­se­re for­bin­del­sen mel­lom cel­le­ne i hip­po­cam­pus, om­rå­det som sty­rer hu­kom­mel­sen. I and­re de­ler av krop­pen kan det være and­re stress­re­la­ter­te stof­fer som gjør ska­de – adre­na­lin el­ler cy­to­ki­ner la­ger for ek­sem­pel be­ten­nel­se. Stress over tid kan på­vir­ke krop­pens evne til å re­gu­le­re be­ten­nel­se, sær­lig i ar­te­ri­ene. Det­te fø­rer til vevs­ska­der og for­styr­rel­ser i im­mun­sys­te­met.

Le­ger kun­ne for førs­te gang i fjor do­ku­men­te­re at per­soner med høy­ere ak­ti­vi­tet i amygdala – den in­stink­ti­ve de­len av hjer­nen som skil­ler ut stress­hor­mo­ner – er mer ut­satt for hjerte­in­farkt, an­gi­na, hjerte­svikt, slag og ar­te­rie­syk­dom­mer.

Det er kan­skje in­gen over­ras­kel­se at vi ser en øken­de be­visst­het rundt ri­si­ko­ene ved stress. I kjøl­van­net av det­te er det sta­dig fle­re som de­spe­rat for­sø­ker å stres­se ned. Me­di­ta­sjons­kurs har blitt en glo­balt øken­de trend, og i USA er det nå en mil­li­ard­in­du­stri. Mind­ful­ness­ap­pen The He­adspace er ale­ne verdt 270 mil­lio­ner kro­ner. På sko­ler og ar­beids­plas­ser blir det ru­tine­mes­sig un­der­vist i tids­hånd­te­ring, prio­ri­te­rings­tek­nik­ker, mind­ful­ness og yoga.

Men vir­ker alle dis­se stress­mest­rings­tek­nik­ke­ne? Pro­fes­sor Marc Jo­nes ved Staf­fords­hi­re Uni­ver­sity er eks­pert på stress og fø­lel­ser. Han sier at det fin­nes tek­nik­ker som både kan hjel­pe deg med å tak­le stress på en po­si­tiv måte der og da, og som kan få deg til å slap­pe av mel­lom kre­ven­de si­tua­sjo­ner, slik at stres­set ikke blir kro­nisk. Beg­ge de­ler er vik­tig. «Uli­ke ting vir­ker for uli­ke men­nes­ker,» sier han. «Vi har fun­net at per­soner som fø­ler seg ut­ford­ret

i ste­det for tru­et i en kre­ven­de si­tua­sjon, for ek­sem­pel en prø­ve el­ler en ta­le, re­spon­de­rer med at hjer­tets mi­nutt­vo­lum øker og blod­ka­re­ne ut­vi­des. Dis­se per­sone­ne yter be­ty­de­lig bed­re enn dem som får en stress­re­spons, hvor det er li­ten el­ler in­gen end­ring i hjer­tets mi­nutt­vo­lum, og blod­ka­re­ne trek­ker seg sam­men. Re­spon­sen på en ut­ford­ring er: ‘ Det er vans­ke­lig, men jeg skal kla­re det.’ Re­spon­sen på trus­sel er: ‘Jeg er usik­ker på det­te, jeg vil unn­gå det.’ Vi har fun­net at den fy­sio­lo­gis­ke re­spon­sen er kon­sis­tent når det gjel­der å for­ut­si hvor godt man kla­rer seg i dis­se kre­ven­de si­tua­sjo­ne­ne.»

Han sier det er mu­lig for alle å lære tek­nik­ke­ne som hjel­per oss til å kjen­ne på ut­ford­rin­gen i ste­det for trus­se­len: «Kon­sen­trer deg om det du kan kla­re, i ste­det for hva som kan gå galt.»

Så hva er de bes­te må­te­ne for å få et mind­re stres­sen­de liv? På de nes­te si­de­ne får du våre 20 bes­te tips for å tak­le stres­sen­de si­tua­sjo­ner, slik at du kan få et lyk­ke­li­ge­re liv.

Si­mon Crompton skri­ver om vi­ten­skap med ho­ved­vekt på helse. Han tvit­rer fra @Si­mon­crompton2

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.