Lyk­ke i sprin­gen

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - AV: JO CARLOWE

Fore­still deg at helsen, ad­fer­den og hu­mø­ret vårt i fram­ti­den vil være be­stemt av kje­mi­ka­li­er i drikke­van­net. Det hø­res kan­skje ut som et ut­drag fra Al­dous Hux­leys dyst­o­pis­ke ro­man Vid­un­der­li­ge nye ver­den, men tan­ken er fak­tisk ikke så fjernt fra vir­ke­lig­he­ten. Fors­ke­re un­der­sø­ker nå om li­ti­um i drikke­van­net kan ha en «anti­suici­dal ef­fekt».

Forsk­nin­gen blir gjort på bak­grunn av at li­ti­um er en kjent hu­mør­sta­bi­li­sa­tor. Det bru­kes fak­tisk i be­hand­lin­gen av bi­po­lar li­del­se. Etter at stof­fets te­ra­peu­tis­ke egen­ska­per ble opp­da­get i 1949, har det fått æren for å hal­ve­re selv­mords­ri­si­ko­en hos pa­si­en­ter med psy­kis­ke li­del­ser. Og nå kan det alt­så være at vi alle kun­ne hatt godt av en slurk li­ti­um nå og da.

Eks­per­te­ne vet ennå ikke fullt ut hvor­dan li­ti­um vir­ker, men de tror at det for­ster­ker nerve­cel­le­nes for­bin­del­ser i om­rå­det som re­gu­le­rer hu­mør og ad­ferd. Der­med re­du­se­res sym­pto­me­ne på mani, im­puls­hand­lin­ger og de­pre­sjon. Noen fors­ke­re går enda len­ger og hev­der at li­ti­um også re­pa­re­rer nerve­ska­der og be­skyt­ter mot de­mens. Så nå tes­ter

Hvis li­ti­um kan for­hind­re drap og selv­mord, kan vi da også bli lyk­ke­li­ge­re hvis drikke­van­net vårt ble til­satt li­ti­um? Fors­ke­re un­der­sø­ker saken.

eks­per­te­ne om dag­lig eks­po­ne­ring av små meng­der li­ti­um i mil­jø­et kan ha en helse­ge­vinst – ikke bare for dem som al­le­re­de li­der av de­pre­sjon, men for hele be­folk­nin­gen. De f les­te er al­le­re­de eks­po­nert for noe li­ti­um, et­ter­som det fin­nes na­tur­lig i spring­van­net. Det­te drei­er seg imid­ler­tid om bare ca. to mg dag­lig, selv i om­rå­de­ne med høy­est fore­komst. En be­hand­lings­dose be­gyn­ner som re­gel på 300 mg om da­gen.

En ny­lig stu­die i Li­tau­en fant en sam­men­heng mel­lom li­ti­um­ni­vå­et i drikke­van­net og selv­mords­ra­te­ne. Det ble tatt prø­ver av det of­fent­li­ge drikke­van­net i ni byer spredt ut over lan­det, som så ble sam­men­lik­net med tall fra selv­mords­sta­ti­stik­ken. Fors­ker­ne fant at et høy­ere li­ti­um­nivå kun­ne knyt­tes til la­ve­re selv­mords­tall blant menn (men vel å mer­ke ikke blant kvin­ner).

Tid­li­ge­re stu­di­er i Ja­pan, Øs­ter­rike og USA har også på­vist en sam­men­heng. I 1989 ble det pub­li­sert en stu­die i USA med tit­te­len Li­ti­um i drikke­van­net og fore­koms­te­ne av kri­mi­na­li­tet, selv­mord og nar­ko­tika­re­la­ter­te ar­resta­sjo­ner. Fors­ker­ne grans­ket li­ti­um­ni­vå­et i drikke­van­net i 27 fyl­ker i Texas. Om­rå­det med høy­est li­ti­um­nivå had­de utro­lig nok nes­ten 40 pro­sent fær­re selv­mord enn om­rå­det med la­vest li­ti­um­nivå. Og ikke nok med det; fyl­ke­ne med de høy­es­te li­ti­um­ni­vå­ene had­de også en be­ty­de­lig sta­tis­tisk ned­gang i til­fel­le­ne av drap og vold­tekt.

En stu­die fra 2009 i Ja­pan fant også at økte fore­koms­ter av li­ti­um i drikke­van­net sam­svar­te med la­ve­re selv­mords­tall. Lik­nen­de re­sul­ta­ter ble også fors­ket fram i Øs­ter­rike i 2011. Fors­ker­ne tok vann­prø­ver i hele lan­det og mål­te li­ti­um­ni­vå­et i til sam­men 6460 prø­ver. Dis­se ble så knyt­tet til selv­mords­tal­le­ne i alle 99 av Øs­ter­ri­kes dis­trik­ter. Re­sul­ta­tet

Høyt nivå av li­ti­um i drikke­van­net ble knyt­tet til et la­ve­re selv­mords­tall.

vis­te igjen den sam­me tren­den – jo høy­ere li­ti­um­nivå et dis­trikt had­de, jo fær­re selv­mord. Tenden­sen var mar­kant selv da da­ta­ene ble jus­tert for so­sio­øko­no­mis­ke fak­to­rer. Fors­ker­ne kon­klu­der­te med at så mye som 4–15 pro­sent av lan­dets geo­gra­fis­ke va­ria­sjon i selv­mords­tall kun­ne til­skri­ves va­ria­sjo­ne­ne i det re­gio­na­le drikke­van­nets li­ti­um­nivå.

SPA OG BRUS

I lys av dis­se re­sul­ta­te­ne er det man­ge som ar­gu­men­te­rer for at det­te spor­stof­fet bør til­set­tes drikke­van­net vårt, slik at vi holder oss mer sta­bi­le. Men tan­ken på at myn­dig­he­te­ne skal medi­si­ne­re drikke­van­net, er kon­tro­ver­si­elt. Det fikk pro­fes­sor Al­lan Young ved Insti­tute of Psychia­try i Lon­don mer­ke – han mot­tok draps­trus­ler mens han stu­der­te li­tiu­mets inn­virk­ning på hu­mø­ret. Men fak­tum er at kje­mis­ke til­set­nin­ger i drikke­van­net ikke er noe nytt.

Til­set­ting av fluor i drikke­van­net for å mot­vir­ke ka­ries ble van­lig i 40- åre­ne. I Nor­ge er li­ke­vel ikke det­te inn­ført for­di forsk­ning vi­ser både for­de­ler og ulem­per ved å gjø­re det. Det er imid­ler­tid van­lig i USA og i rundt 10 pro­sent av bri­te­nes drikke­vann. En ny­lig, of­fent­lig bri­tisk helse­rap­port vis­te at 28 pro­sent av fem­årin­ge­ne og 21 pro­sent av tolv­årin­ge­ne fikk mind­re tann­råte i dis­se om­rå­de­ne.

Tan­ken om at li­ti­um i van­net har en hel­bre­den­de virk­ning, er eld­re enn kunn­ska­pen om fluo­rens for­tref­fe­lig­he­ter. Mel­lom 1785 og 1949 val­far­tet folk til de li­tium­rike sjø­ene ved Pit­ke­athly Wells i Skott­land. Her kun­ne man ku­re­res for blant an­net «ner­vø­se pro­ble­mer». Mark Twain og The­odo­re Roo­se­velt be­søk­te Lit­hia Springs i Ge­or­gia i USA på grunn av kil­dens ku­re­ren­de kraft.

Li­ti­um ble også til­satt man­ge po­pu­læ­re drik­ker på grunn av den an­gi­ve­lig helse­brin­gen­de ef­fek­ten. En av dis­se var Bib-la­bel Lit­hia­ted Le­mon-lime So­da – mer kjent som 7 Up (li­ti­um var «opp»-kvik­ken­de, og atom­mas­sen er på sju – tro­lig for­kla­rin­gen på bru­sens navn). Etter 1940 ble li­ti­um i drik­ke fjer­net, som føl­ge av at in­du­stri­en ble re­gu­lert og en ge­ne­rell be­kym­ring for om li­ti­um var ska­de­lig. Etter at man opp­da­get stof­fets for­de­ler i psy­kisk helse­om­sorg, ble bru­ken stort sett for­be­holdt det­te seg­men­tet i sam­fun­net.

NES­TE STEG

Re­sul­ta­te­ne fra den li­tau­is­ke stu­di­en kan kan­skje spar­ke i gang en ny debatt om hvor­vidt li­ti­um bør til­set­tes drikke­van­net, på sam­me måte som fluor til­set­tes i USA. Det er per nå in­gen ste­der i ver­den som har til­satt stof­fet med bed­re folke­helse som for­mål.

Pro­fes­sor Young sier at det er « man­ge vi­ten­ska­pe­li­ge hind­re » man må over før en slik idé kan gjen­nom­fø­res. «Men det bør un­der­sø­kes», sier han vi­de­re. «Vi tren­ger fle­re stu­di­er av hvor­dan na­tur­lig høyt li­ti­um vir­ker. Selv om vi ikke kan til­set­te det i drikke­van­net, kan vi gi lave do­ser til per­soner og stu­de­re dem over lang tid. Jeg sy­nes det er gans­ke mer­ke­lig at man ikke har lagt ned en stør­re inn­sats på det­te om­rå­det.»

Mu­lig­he­ten for at li­ti­um­vann blir like van­lig som for 50 år si­den, er hel­ler li­ten. Men når vi vet at en mil­lion men­nes­ker be­går selv­mord år­lig på ver­dens­ba­sis, er det et over­vel­den­de ar­gu­ment for i det mins­te å fors­ke vi­de­re.

Jo Carlowe er vi­ten­skap­sjour­na­list og skri­ver for The Ti­mes og The BMJ.

HØY­RE: Før i ti­den inne­holdt bru­sen 7 Up li­ti­um. UN­DER: I fram­ti­den er kan­skje drikke­van­net vårt til­satt li­ti­um for å gjø­re oss lyk­ke­li­ge­re?

ØVERST: Det lil­le van­net som fin­nes i Ata­ca­ma­ør­ke­nen, har et vel­dig høyt inn­hold av li­ti­um. ABOVE: Fluor i drikke­van­net kan fore­byg­ge ka­ries.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.