LØP LIVET

Alderen kan ingen av oss løpe fra – uansett hvor hardt vi prøver. Men hvordan alderen påvirker oss – hvordan vi eldes, og hvordan vår fysikk, helse, mentale kapasitet og humør ser ut etter hvert som årene går – er noe løping i høyeste grad har innflytelse på.

Løping er rett og slett den sunneste medisinen du kan ta, og hvis et legemiddelfirma påsto å ha funnet opp en pille som hadde samme effekt som løping, ville vi neppe tro dem: Løping holder oss slanke, øker muskelmassen, styrker skjelettet og reduserer risikoen for en lang rekke sykdommer, inkludert type 2-diabetes, demens, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. I tilleg hjelper det både på humøret og sexlysten.

10 år mer uten sykdom

Løping kan ikke endre alderen som står i passet ditt, men det kan i høyeste grad endre den biologiske alderen som måles gjennom blodprøver, tester og biopsier. En 70-åring som løper jevnlig, og spiser og lever fornuftig, kan dermed ha en kropp som rent fysiologisk – sett gjennom forskernes mikroskoper – ser like ung og velfungerende ut som kroppen til en 30-åring som ikke beveger seg noe saerlig.

Alt i alt gir det flere gode leveår for ivrige løpere. Faktisk lever løpere (og andre fysisk aktive) i gjennomsnitt fem år lenger enn den minst aktive delen av befolkningen, og kanskje enda mer interessant er det at de kan se fram til åtte–ti år mer der de er friske, raske og upåvirket av aldersrelaterte sykdommer.

Det er med andre ord all mulig grunn til å snøre løpeskoene eller holde dem snørte, selv om alderen din når et stadig høyere tall.

100-årig maratonløper

Men én ting er de gode grunnene til å løpe. Noe annet er å faktisk gjøre det. Mange opplever at det rett og slett blir vanskeligere å løpe etter hvert som årene går. At kroppen ikke orker like mye, og at skadene og skavankene stiller seg i kø.

Det er ikke så rart. Når vi blir eldre, reduseres muskelmassen, hjertets pumpeevne går ned, blodårene blir stivere og bindevevet i sener og ledd blir mindre