Fleip eller fakta?
Frittgående høner har mye mer plass enn andre høner
For begge er grensen ni høner per kvadratmeter. Men høns i miljøinnredede bur har litt mer plass i Norge enn i EU: Her er grensa sju per bur i stedet for åtte.
Kolesterol i blodet er helsefarlig
Kolesterol er faktisk et livsnødvendig stoff som inngår i produksjonen av celler og en del hormoner. Det er bare ved ekstra høyt kolesterolnivå at det kan vaere farlig for kretsløpet.
Brune egg er sunnere enn hvite
Om egg er brune eller hvite er helt uten betydning for det helsemessige. Det som kan påvirke kvaliteten er fôret hønene får.
Kolesterolet i egg kan vaere farlig for diabetikere
Forskere har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av egg og økt risiko for hjerte- og karsykdommer, saerlig blant type 2-diabetikere. Derfor blir de anbefalt ikke å spise mer enn ett egg om dagen.
Det er sunt å spise egg
Egg inneholder en masse sunne stoffer. Alle som ikke har type 2-diabetes vil derfor uten tvil få mye god naering ved å spise opptil tre egg om dagen.
Hønseegg er like sunne som vaktelegg
Rent ernaeringsmessig er det ikke forskjell på ulike egg. Om du får dem fra vaktler, høner eller struts har stort sett ingen ting å si.
De første olympiske leker blir arrangert med disiplinen «stadion», som regnes for å vaere forløperen til 100-meterløpet. Deltakerne løper på langs i et stadion med grusdekke – cirka 192 meter. Bare menn deltar, og de løper nakne og barbeint. Den greske bakeren Koroibos fra Elis blir historiens første vinner.
Steinplater blir introdusert som startblokker. Platene har to riller på tvers til føttene. Distansen er fortsatt rundt 192 meter – noe som tilsvarer lengden på 600 av halvguden Hercules’ føtter.
Den første uoffisielle verdensrekorden blir satt da amerikaneren Luther Cary løper på tiden 10,8 sekunder på nasjonaldagen 4. juli. 100-meterløpet har nå utviklet seg til en fast løpedisiplin under store arrangementer.
Det blir som regel løpt på koksbaner, som inneholder en blanding av grus og slagg. De suger masse energi ut av løpernes skritt.
Den svenske løperen Knut Lindberg kommer som den første under 10,6 sekunder. Tidtakingen foregår med stoppeklokker, som flere dommere er utstyrt med. Etter løpet blir tidene sammenlignet.
Det internasjonale friidrettsforbundet godkjenner den første offisielle verdensrekorden da amerikanske Donald Lippincott løper 10,6 i et av de innledende 100-meterheatene under OL i Stockholm.
For første gang kryper verdensrekorden under 10 sekunder, da amerikaneren Jim Hines 20. juni løper på 9,9 i Sacramento. Både Hines og nummer to og tre i løpet får registrert samme tid, og alle tre skriver seg dermed inn i rekordbøkene. Den elektroniske tidtakingen registrerer tiden 10,3 på Hines, men tidene blir korrigert etter de manuelle tidene, som blir registrert med flere stoppeklokker.
I OL-finalen blir Jim Hines den første som noensinne får målt en tid under 10 sekunder elektronisk. Han vinner 100-meterfinalen på 9,95 sekunder.
I lekene blir det for første gang løpt på kunststoffdekke. Det bidrar til å gjøre løpstidene raskere, siden de i motsetning til de tradisjonelle koksbanene gir fjaering i steget, slik at løperne får tilført energi.