Ett år har vi levd med koronaen. Vi har sett på hva det har gjort med treningsvanene våre.

Det er et år siden koronaen rammet oss med full kraft og endret alt – også treningen. Avlyste mosjonsløp, stengte treningssentre og strenge restriksjoner gjorde det vanskelig å trene slik vi var vant til. Men i den nye hverdagen fant vi også nye måter å trene og konkurrere på. Her ser vi naermere på hvordan koronaen har endret treningsvanene våre, og vi har snakket med idrettsutøvere og mosjonister som har funnet gode løsninger på pandemiens begrensninger.

Hvis noen ved inngangen til 2020 hadde fortalt oss mosjonister at det ville bli et år der vi bare kunne glemme alle planlagte mosjonsløp, der vi i månedsvis måtte unnvaere treningen på treningssenteret og der mulighetene for lagidrett ville bli naermest fravaerende – ja, så hadde vi nok gått og lagt oss uten å se fyrverkeriet og bedt om å bli vekket igjen en gang i 2021.

I året som har gått siden koronaen rammet oss, har treningsvanene våre blitt snudd opp ned – på godt og vondt. For riktignok har vi møtt mye motstand og begrensninger, men vi har også funnet nye, alternative måter å trene og konkurrere på.

Treningen ble tatt hjem

Da treningssentre og andre idrettstilbud verden over ble stengt i fjor vår, ble løsningen for mange mosjonister å ta med treningen hjem i stua. Det ble hamstret håndvekter, treningsstrikker, kettlebells og annet hjemmetreningsutstyr til den store gullmedalje. Savnet vi inspirasjon til effektiv trening på stuegulvet, var den bare et klikk unna. De store treningssentrene økte satsingen på onlinetrening, så vi med en instruktør på skjermen kunne trene styrke, kondisjon, yoga og andre treningsformer nesten somom vi var på treningssenteret. Også personlige trenere gikk digitalt, og det var i høyeste grad et marked. Den britiske treningsguruen Joe Wicks satte for eksempel ny verdensrekord for flest seere av en livestreamet treningstime, da 955 185 husstander 24. mars skrudde på YouTube-kanalen hans for å følge hans 30 minutters familievennlige onlinetrening direkte.

Mange brukte også muligheten til å komme seg ut i naturen for å få opp pulsen og få en sårt tiltrengt pause fra hjemmekontoret. Utendørsaktiviteter som gåturer, løping og sykling økte voldsomt i popularitet det siste året. Data fra treningsklokkeprodusenten Polar viste at antall registrerte løpeturer i Norge steg med 117 prosent i den første måneden med korona. Også antall gåturer fikk et markant oppsving med en økning på 93 prosent, mens interessen for sykling utendørs eksploderte med en økning på 173 prosent. Mens løperne fortsatt kunne trene på veier og stier, måtte de derimot se langt etter mosjonsløpene som for mange er en viktig del av motivasjonen for å ta på løpeskoene. Det tok riktignok ikke lang tid før kreativiteten også i løpeverdenen slo ut i full blomst. Der ble virtuelle mosjonsløp redningen for mange.

De virtuelle løpene har de siste årene eksistert som en liten, men voksende, nisje i løpsverdenen, men koronaen ga en eksplosiv utvikling for løpene der du melder deg på digitalt, kan løpe akkurat når og hvor i verden det passer deg – før du får medaljen i posten. Det ble arrangert alt fra virtuelle 5 km-løp til ultraløp på flere hundre kilometer, og også store, etablerte løp som New York City Marathon ble med på den virtuelle trenden. I Norge ble Oslo maraton avlyst, men arrangørene tilbød i stedet de virtuelle løpene 17. mairaton og Romjulsløpet, som hadde henholdsvis rundt 8000 og 3300 deltakere.

Vanvittige utfordringer ble populaert

Andre mosjonister brukte tiden på å kaste seg ut i mer eller mindre vanvittige personlige treningsprosjekter og utfordringer. I den mer hardbarkede delen gikk såkalt «everesting» fra å vaere et saert prosjekt for en liten, smågal gruppe til å bli en utfordring alt fra sykkelstjerner som Alberto Contador til ambisiøse mosjonister prøvde seg på. Everesting går kort fortalt ut på at man velger seg ut en hvilken som helst bakke eller fjellside, og så sykler, løper eller går man opp (og ned), inntil man til sammen har klatret 8848 meter, noe som tilsvarer høyden på Mount Everest. På slutten av 2020 naermet antall gjennomførte everestinger seg 14 000.

Litt ut i 2021 kan vi så smått begynne å se fram mot en verden som ligner litt mer på den vi kjenner. Det store spørsmålet er om de nye vanene våre vil vedvare, eller om vi bare vil tilbake til å gjøre akkurat som før koronaen kjappest mulig. En undersøkelse fra RunRepeat gir et bilde av at prioriteringene våre i hvert fall har endret seg ganske kraftig. I undersøkelsen har medlemmer av treningssentre over hele verden svart på hva de ser på som den viktigste veien for å nå treningsmålene sine. I begynnelsen av 2020 – før koronaen – svarte 41 prosent av de spurte at medlemskapet på senteret var det viktigste redskapet for å nå målene. Ett år etter har det tallet falt til bare 15 prosent. Derimot er det i dag langt flere som ser på utendørs trening som det viktigste, og nå lokker naturen mest hos halvparten av alle med et medlemskap på et treningssenter.

Det siste året har mosjonister og idrettsutøvere altså ikke bare fått endret vanene kraftig, men også laert mye om treningen sin. På de neste sidene kan du møte noen av dem som har klart å få mest mulig ut av et treningsliv i skyggen av koronaen.

Det tok ikke lang tid før kreativiteten i løpeverdenen slo ut i full blomst.