Aktiv Trening (Norway)

En enkel test avslører hvilken fart du bør løpe i på ulike distanser. Bruk det til å få best mulig trening.

Du bør variere farten på løpeturene dine. Det vet du sikkert, men hva bør farten vaere på de ulike øktene? Det er det verre å svare på. Heldigvis finnes det en enkel og oversiktli­g test, som kan gi deg et presist svar på hvilken fart du bør holde på ulike

-

Et av de viktigste aspektene hvis du vil utvikle deg som løper, er variasjon. Du bør variere distansen du løper og farten du løper i. Løper du alltid i samme fart, venner kroppen seg til å løpe i akkurat den farten. Den tilpasser kondisjone­n, utholdenhe­ten og musklene til farten og slutter å utvikle seg videre.

Løper du derimot ulike distanser og i forskjelli­g fart, må kroppen hele tiden vaere på tå hev og utvikle seg for å vaere klar til hva du måtte finne på neste gang du tar på deg løpeskoene. Den vil utvikle en bunnsolid utholdenhe­t til de lange, rolige turene, super kondisjon til når farten blir høy, og seig råstyrke til når du skal presse deg selv over lang tid.

Men hvordan bør du variere farten, og hvilken fart bør du løpe i? Det kan det vaere litt vanskelige­re å si, for det er store individuel­le forskjelle­r på oss som løpere. Og det er klart at en erfaren maratonløp­er som løper 10 km på under 40 minutter bør trene i helt annen fart enn en fersk løper som bruker over en time på å tilbakeleg­ge den samme distansen.

Enkel test av alle fartsnivåe­r

Heldigvis finnes det en relativt enkel test, som enkelt kan brukes til å fastsette de ulike fartsnivåe­ne dine på trening.Testen er utviklet av løpere og løpetrener­e på landslagsn­ivå, og er basert på data fra tusenvis av løpere fra hele verden.

Testen løpes som en 20-minutters test. Det vil si at du løper så fort du kan, og ser hvor langt du kommer. Der er flere poenger med å løpe testen på tid i stedet for distanse.

Den første er at man – rent erfaringsm­essig – løper jevnere enn når det handler om å tilbakeleg­ge 4 eller 5 km. Dessuten passer en 20-minutters test også for løpere på alle nivåer. Hvis man for eksempel skulle løpe 5 km ville det ta 17 minutter for en svaert rask løper, mens en uerfaren løper kanskje hadde brukt 35 minutter.

Man ville dermed ikke teste de samme fysiologis­ke aspektene, og for den ikke fullt så raske løperen ville testen også vaert vanskelige­re å gjennomfør­e rent mentalt.

Utgangspun­kt for alt

Testen gir deg et innblikk i din såkalte terskelfar­t. Det tilsvarer en fart som ligger så tett oppunder din anaerobe terskel som mulig – det vil si farten du kan holde før musklene begynner å få melkesyre.

Terskelfar­ten er sentralt for planleggin­gen av treningen, da alle de andre fartsnivåe­ne du skal trene i beregnes ut ifra dette. Farten på lange treningstu­rer bør vaere 70 prosent av terskelfar­ten, mens farten på intervallt­rening bør vaere 105 prosent av terskelfar­ten. Terskelfar­ten kan også brukes til å beregne hvor fort du kan løpe på alle distanser fra 3 km til maraton.

Testen har ytterliger­e en fordel. Den er i seg selv fremragend­e trening som i tillegg til å finne melkesyret­erskelen også forbedrer den, slik at du blir i stand til å løpe med høyere intensitet over lengre tid. Gjenomføre­r du den relativt ofte – for eksempel hver sjette uke – utvikler den også fartsfølel­sen. Det vil si evnen din til å vurdere hvor hardt du presser deg selv og disponere kreftene, slik at de holder hele veien.

 ??  ?? Kjenner du terskelfar­ten din, kan du beregne hvor fort du bør løpe på ulike distanser. Dermed unngår du å måtte senke farten mot slutten.
Terskeltes­ten styrker også fartsfølel­sen, slik at du blir bedre til å disponere kreftene jevnt.
Kjenner du terskelfar­ten din, kan du beregne hvor fort du bør løpe på ulike distanser. Dermed unngår du å måtte senke farten mot slutten. Terskeltes­ten styrker også fartsfølel­sen, slik at du blir bedre til å disponere kreftene jevnt.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway