«Det har gitt meg et nytt syn på det å løpe»
– Hvis du spør meg om jeg savner å stå midt i et tysk løpesirkus sammen med 10 000 andre for å løpe meg helt i senk, er svaret et rungende ja. Men alle endringene har gitt meg et nytt syn på det å løpe. Det er ikke bare løpene som betyr noe. Det er like mye kameratskapet og følelsen av fysisk velvaere som jeg får av en løpetur.
Slik konkluderer den erfarne maraton- og ultraløperen Brian A. Hansen etter et ganske spesielt løpeår.
Før nedstengningene satte en stopper for hans vanlige treningsrutiner, besto de primaert av løpeturer mellom hjemmet og arbeidsplassen. En distanse på 12 kilometer hver vei, som han tok fire ganger i uka.
– Treningen besto av løpeturene til og fra jobb, og to dager i uka løp jeg direkte til trening med løpegruppa i idrettsklubben. Men da alt ble stengt ned, sto jeg der og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, forteller han.
– Som løper har jeg heldigvis ikke bruk for et senter for å trene. Veiene har vaert åpne hele tiden, så på den måten er det jo ikke noe problem for oss. Men all den vanlige treningen jeg pleide å gjøre var plutselig borte, sier Brian.
– Det var da jeg fant ut at jeg hadde numrene til mange andre løpere på mobilen, og lynraskt fikk jeg fylt kalenderen med løpeavtaler med andre som heller ikke kunne komme på jobb og derfor satt hjemme.
Endringen fra å løpe til og fra jobb til å ha løpeavtaler med en eller to lagkompiser gjorde også at treningen endret seg.
– Drar to – tre karer av gårde for å løpe en tur, blir det fort en konkurranse ut av det. Så jeg løp riktignok faerre kilometer enn jeg pleier, men intensiteten var høyere, forteller ultraløperen.
Underveis var det noe som gikk overraskende opp for løperen.
– Jeg har alltid gått og trodd at jeg ble motivert av å gi alt under konkurranser, og av å forberede meg og gjøre det best mulig på løpsdagen. Men nå kan jeg se at jeg kan bli like motivert av å løpe rundt et vann mens jeg prøver å ta igjen en treningspartner. Det har gitt meg et nytt syn på det å løpe, forteller han.
De avlyste konkurransene har gitt mer kontinuitet i treningen hans, og det har smittet positivt over på både formen og løpehastigheten:
– I min vanlige kalender trente jeg opp til en konkurranse, og så måtte jeg trappe ned før løpet. Og hvis jeg hadde løpt meg selv helt i senk, måtte det restitueres i en god stund etterpå. Nå kan jeg se på både meg selv og treningskameratene mine at vi får mye lengre blokker med uavbrutt hard trening, og det har vi blitt både raskere og sterkere av.