SYKLING I GRUPPE.
Å sykle sammen med andre gjør ikke bare turen morsommere – det gjør den også mye raskere. Bare spør proffsyklistene.
Å sykle i en gruppe er et sentralt element i sykkelsporten, enten du er mosjonist eller proff. Det er gruppa som avgjør om du vinner eller taper – og er mye av det som gjør sporten så fascinerende. Vi gir et innblikk i hvorfor gruppa er så viktig, og hvordan den fungerer.
Mens utsikten er vakker for oss som følger med på Tour de France og alle de andre store sykkelrittene fra sofaen, er den litt mer triviell for syklistene i feltet. De ser ikke de vaiende kornåkrene, prektige middelalderslottene, pittoreske landsbyene, solfylte kyststrekningene og dramatiske fjellandskapene vi TV-tittere kan kose oss med. I stedet bruker de hele dagen på å stirre inn i baken på en annen sykkelrytter.
Men fordelene ved å sitte midt i feltet og nøye seg med den triste utsikten er rett og slett så store at ingen sykkelrytter ved sine fulle fem ville vurdert noe annet. Faktisk betyr det å sitte midt i feltet så mye at en halvgammel, lettere overvektig sykkelmosjonist fint kunne ha hengt med i et Tour de France-felt – i hvert fall i teorien.
Sparer to tredeler
En studie fra 2018 i Journal of Wind Engineering and Industrial Aerodynamic viste at sykkelryttere som satt optimalt plassert i et felt på 121 ryttere brukte ned
Sykkelrytternes viktigste egenskap – i tillegg til å holde balansen
Fordelene ved å sitte i feltet er så store at ingen med fornuften i behold ville vurdert noe annet.
mot en tredel av kreftene de forreste rytterne brukte. Tråkket den forreste rytteren i vei med 400 watt, var rytteren som satt i midten i stand til å holde samme fart ved bare å tråkke 130–150 watt. Det er ganske overkommelig – også for en halvgammel mosjonist med noen kilo for mye.
Nå kommer jo de faerreste av oss til å sykle i et felt med 121 ryttere. Men selv i en mindre gruppe med større avstand mellom syklistene er det mye å hente. I en gruppe på fem ryttere, som ligger med cirka en
meter mellom seg, trenger den fjerde syklisten i gruppa bare å yte cirka 60 prosent av hva den forreste må. Og i et felt på 15 ryttere som ligger i en 3 x 5-formasjon, kan rytteren i midten holde farten med bare halvparten av energien de forreste bruker.
Luftmotstand er alt
Men hvorfor er det egentlig slik? Det helt fundamentale svaret er luftmotstand. Lufta er den desidert største utfordringen når vi sykler. Det er den som nesten all energien brukes til å bekjempe. I hvert fall når farten blir høy.
Sykler du i 15 km/t, bruker du overkommelige 50 prosent av kreftene dine på å bryte fartsvinden. Resten går til framdrift, å overvinne dekkenes trillemotstand og energitapet i kjede, krank osv.
Sykler du i 30 km/t, tar vinden cirka 80 prosent av kreftene dine, og suser du i vei i 40 km/t, går 93 prosent av energien du tråkker ned i pedalene til å bryte fartsvinden (på flat vei og under vindstille forhold).
Har du en eller flere ryttere foran og ved siden av deg, vil de gjøre det meste av den vindbrytende jobben for deg og i stedet skape en naermest vindstille lomme der du kan sitte og kose deg. I den omtalte studien opplevde rytteren som satt i den beste posisjonen – midt i feltet i den bakerste tredelen – bare 5–10 prosent av luftmotstanden de forreste rytterne strevde med.
Den smartes rett
Evnen til å kunne sykle i en gruppe er altså helt avgjørende hvis du vil gjøre det bra i sykling. Det gjelder enten du er proff eller mosjonist. Det er det som gjør sporten så fascinerende og kompleks, sammenlignet med for eksempel løping.
En syklist kan gjentatte ganger gå opp i den røde sonen når det settes fart opp en bakke eller ut av en sving. Det går ikke for løpere, som etter en voldsom forsering må sette ned farten på resten av turen. Syklisten kan i stedet ligge i feltet, få krefter igjen og prøve å sette opp farten enda en gang.
Derfor er det ikke nødvendigvis den sterkeste som vinner sykkelritt, men like ofte den som er smartest, klarer å disponere kreftene mest effektivt og utnytte dynamikken og mulighetene i feltet.
Suser du i vei i 40 km/t, går 93 prosent av energien du tråkker ned i pedalene til å bryte fartsvinden.