Hva er anaerob energiomsetning?
For å svare på det må vi ta en liten omvei rundt kroppens måte å generere energi på. Kroppen bruker energi til å holde liv i organer og vev, og til å aktivere muskler og hjerne. Kroppen får energien fra et molekyl som heter ATP (adenosintrifosfat). ATP er et tungt molekyl, og ATP lagres derfor bare i begrenset omfang i kroppen. I stedet danner kroppen hele tiden ATP gjennom forskjellige energiomsetningsprosesser.
Ligger vi på sofaen, spaserer en tur eller jogger rolig, dannes ATP ved å spalte fett og karbohydrater inne i musklene ved hjelp av oksygenet vi trekker inn gjennom lufta. Oksygenet fordeles til blodet via lungene, og blodet pumpes ut til musklene når hjertet slår. Jo hardere musklene jobber, jo mer oksygen har de behov for – det er derfor pulsen stiger når vi beveger oss. Denne energiomsetningen kalles aerob – altså med oksygen.
Beveger vi oss med høyere intensitet, for eksempel hvis vi spurter etter bussen eller løfter noe tungt, har kroppen akutt behov for masse energi, som ikke kan leveres ved hjelp av oksygen. De første 5–8 sekundene får kroppen energi fra sitt lille ATP-lager og ved å spalte kreatinfosfat. Så slår den over til et annet energisystem, som danner ATP ved å spalte karbohydrater uten bruk av oksygen. Dette er den anaerobe energiomsetningen. Intensiteten er altså helt avgjørende for om det anaerobe energisystemet aktiveres. Jo høyere intensitet, jo mer anaerob energi.
Som grafen viser, er overgangen fra aerob til anaerob forbrenning glidende. Mens en 100-meterløper, som er i gang i 10 sekunder, nesten bare omsetter energi uten oksygen, bruker en maratonløper, som er i gang i over to timer, nesten bare det aerobe energisystemet. I midten er utøveren som er i gang i cirka 2 minutter og bruker like deler aerob og anaerob generert energi.