Sju historiske begivenheter som senket rekordene

Rekorder forbedres ofte i rykk og napp. Disse hendelsene i løpehistorien har påvirket utviklingen.

1912 FASTE ØVELSER

Med opprettelsen av Det internationale friidrettsforbundet i 1912 blir mange av distansene og konkurransedisiplinene vi kjenner i dag innført. Før det hadde løping vaert mer show og enkelthendelser, som spesielle løp med pengepremier for å løpe om kapp med tog eller å løpe fra en by til en annen på en bestemt tid.

1950 TRENING

Før 1950-tallet var løping (og all annen idrett) en fritidsaktivitet. Ja da, man trente løping, men først og fremst om sommeren, og man skulle også ha ferie, ta seg et godt glass konjakk og gjerne en tobakkspipe. Det endrer seg kraftig på 1950-tallet. Løpere som tsjekkiske Emil Zátopek og den newzealandske løpetreneren Arthur Lydiard innfører helårstrening, intervaller og periodisering og senker etter hvert rekordene kraftig.

1960 AFRIKA ER MED

Etiopiske Abebe Bikila vinner OL-gull på maraton – barbeint! En prestasjon han gjentar fire år senere, men da med sko. Bikilas prestasjoner er et forvarsel på globaliseringen av løpesporten, som på 80- og 90-tallet setter tydelige spor i rekordbøkene. I dag innehar afrikanere nesten alle verdensrekordene, og på lista over de hundre raskeste maratonløperne er det bare én (nummer 67 på lista) som ikke er av afrikansk herkomst.

1968 KUNSTIG DEKKE

OL i Mexico City er de første olympiske lekene som blir arrangert på en friidrettsbane med kunstig dekke. Til nå har det blitt løpt på grus, gress eller koks. De nye banene gir bedre grep og har mer fjaering. Det viser seg raskt på løpetidene – spesielt på sprintdistansene. På den nye banen i Mexico blir det dermed satt verdensrekord på alle distanser fra 100 til 800 meter.

1984 KVINNER

Etter massivt press opp gjennom 1970-tallet får kvinnene endelig lov til å løpe langt i store mesterskap (før 1984 var lengste kvinnedistanse i OL 1500 meter). Talentmassen blir større, og idretten profesjonaliseres. Anført av blant andre Grete Waitz og Ingrid Kristiansen senkes kvinnerekordene kraftig i løpet av 70- og 80-tallet. Maratonrekorden senkes med over 40 minutter fra 1971 til 1985.

2000 PENGER

Løping blir en folkesport, og det blir stadig høyere pengepremier og sponsorpenger involvert – spesielt i maratonløp.

Det økonomiske insentivet for å løpe vokser, og spesielt talentfulle afrikanere ser løping som en mulighet som kan løfte dem ut av fattigdom. Løpingens høye status i Øst-Afrika betyr også at gode løpeprestasjoner kan gi tilgang til statsapparatet i form av jobber i politiet eller militaeret.

2016 SUPERSKO

Alle rekorder for menn og kvinner fra 5000 meter til maraton har blitt slått i løpet av de siste tre–fire årene. Det skyldes først og fremst de såkalte superskoene. Det er løpesko med en karbonplate støpt inn i et tykt lag av mykt og fjaerende skum. Skoene øker steglengden, reduserer energitapet og trettheten i beina og har vist seg å gjøre løperne 1–3 prosent raskere.

Arrangementsdirektør Jakob Larsen i Det internasjonale friidrettsforbundet er enig, og tilføyer:

– Spesielt når det gjelder maraton og halvmaraton er det også blitt investert veldig mange penger i idretten opp gjennom 2000-tallet. Det har bidratt til å trekke mange talenter over på de distansene, og det har presset tidene nedover.

I tillegg peker både Julin og Larsen på de psykologiske faktorene, som i seg selv fører til at rekordene hele tiden flytter seg litt.

Julin har en universell teori, som går ut på følgende: Det er veldig få løpere som klarer å bevare motivasjonen og sulten når de én gang har bevist at de er best og har satt verdensrekord. De mister gnisten, selv om talentet har kapasitet til mer. Det er først når et nytt ungt supertalent med appetitt på verdensrekorder dukker opp, at rekorden igjen senkes. Derfor ser vi små, rykkvise forbedringer.

– Jeg tror for eksempel at en løper som Jim Ryun (amerikansk 1500-meterløper, som satte verdensrekord med tiden 3.33, red.anm.) kunne ha løpt på 3.30. Men da han satte verdensrekorden sin i 1967, var han langt foran den nest beste i verden, og rekorden var en klar forbedring av den forrige. Hvorfor skulle han prøve å forbedre den ytterligere?

Larsen tror også at nye rekorder bryter en mental barriere hos utøverne:

– Man ser ofte at når en rekord blir slått, heves nivået blant de konkurrerende utøverne også. Det er veldig tydelig i mindre målestokk, som for eksempel nasjonale ungdomsrekorder, men vi ser det også med verdensrekorder. En ny rekord vil derfor ofte dra med seg mange andre gode tider og potensielt nye rekorder.

Fremtiden

Men hvor lenge kan det fortsette? Kommer vi til å fortsette å se nye rekorder i samme hastighet som vi har sett de siste årene? Nei, tror Julin.

– Det er ingen naturlov at vi løper raskere og raskere.Vi er i ferd med å nå et punkt der vi har utnyttet den totale talentmassen og er i ferd med å nå grensen for det menneskelig mulige. Se på Sebastian Coes bestetid på 800 meter. Den ble satt for 40 år siden, men det er bare to i verden som har løpt raskere. De mange rekordene de siste årene skyldes ikke at løperne er bedre. Det skyldes utelukkende ny teknologi – og jeg tror også at fremtidige rekorder vil komme av det.

Jakob Larsen er riktignok litt mer optimistisk.

– Det er stort potensial for nye rekorder – både på grunn av skoteknologi, men også talentutvikling. Maratonrekorden er heftig, men den kommer helt sikkert under 2 timer. Mennene kommer sikkert også under 26 minutter på 10 000 meter. Men den første grensen som vil bli sprengt, er under 14 minutter på 5000 meter for kvinner. Den unge generasjonen vil alltid prøve å bryte grensene den gamle ikke klarte, sier han.

Og da er vi tilbake hos Bannister. Hans største bedrift var kanskje ikke selve løpet, men å vise at det var mulig å løpe en engelsk mil på under 4 minutter – å bryte en grense som like mye lå oppe i hodet som i beina. Like unik som prestasjonen hans var i mai 1954, like vanlig ble den etterpå. Allerede en måned senere løp australskeJohn Landy nesten halvannet sekund raskere enn Bannister, og ved utgangen av 1950-tallet var den «umulige» 4-minuttersgrensen blitt brutt 54 ganger!

«Det er potensial for nye rekorder – både på grunn av skoteknologi og talentutvikling .»