Aktiv Trening (Norway)

Sju historiske begivenhet­er som senket rekordene

Rekorder forbedres ofte i rykk og napp. Disse hendelsene i løpehistor­ien har påvirket utviklinge­n.

-

1912 FASTE ØVELSER

Med opprettels­en av Det internatio­nale friidretts­forbundet i 1912 blir mange av distansene og konkurrans­edisipline­ne vi kjenner i dag innført. Før det hadde løping vaert mer show og enkelthend­elser, som spesielle løp med pengepremi­er for å løpe om kapp med tog eller å løpe fra en by til en annen på en bestemt tid.

1950 TRENING

Før 1950-tallet var løping (og all annen idrett) en fritidsakt­ivitet. Ja da, man trente løping, men først og fremst om sommeren, og man skulle også ha ferie, ta seg et godt glass konjakk og gjerne en tobakkspip­e. Det endrer seg kraftig på 1950-tallet. Løpere som tsjekkiske Emil Zátopek og den newzealand­ske løpetrener­en Arthur Lydiard innfører helårstren­ing, intervalle­r og periodiser­ing og senker etter hvert rekordene kraftig.

1960 AFRIKA ER MED

Etiopiske Abebe Bikila vinner OL-gull på maraton – barbeint! En prestasjon han gjentar fire år senere, men da med sko. Bikilas prestasjon­er er et forvarsel på globaliser­ingen av løpesporte­n, som på 80- og 90-tallet setter tydelige spor i rekordbøke­ne. I dag innehar afrikanere nesten alle verdensrek­ordene, og på lista over de hundre raskeste maratonløp­erne er det bare én (nummer 67 på lista) som ikke er av afrikansk herkomst.

1968 KUNSTIG DEKKE

OL i Mexico City er de første olympiske lekene som blir arrangert på en friidretts­bane med kunstig dekke. Til nå har det blitt løpt på grus, gress eller koks. De nye banene gir bedre grep og har mer fjaering. Det viser seg raskt på løpetidene – spesielt på sprintdist­ansene. På den nye banen i Mexico blir det dermed satt verdensrek­ord på alle distanser fra 100 til 800 meter.

1984 KVINNER

Etter massivt press opp gjennom 1970-tallet får kvinnene endelig lov til å løpe langt i store mesterskap (før 1984 var lengste kvinnedist­anse i OL 1500 meter). Talentmass­en blir større, og idretten profesjona­liseres. Anført av blant andre Grete Waitz og Ingrid Kristianse­n senkes kvinnereko­rdene kraftig i løpet av 70- og 80-tallet. Maratonrek­orden senkes med over 40 minutter fra 1971 til 1985.

2000 PENGER

Løping blir en folkesport, og det blir stadig høyere pengepremi­er og sponsorpen­ger involvert – spesielt i maratonløp.

Det økonomiske insentivet for å løpe vokser, og spesielt talentfull­e afrikanere ser løping som en mulighet som kan løfte dem ut av fattigdom. Løpingens høye status i Øst-Afrika betyr også at gode løpepresta­sjoner kan gi tilgang til statsappar­atet i form av jobber i politiet eller militaeret.

2016 SUPERSKO

Alle rekorder for menn og kvinner fra 5000 meter til maraton har blitt slått i løpet av de siste tre–fire årene. Det skyldes først og fremst de såkalte superskoen­e. Det er løpesko med en karbonplat­e støpt inn i et tykt lag av mykt og fjaerende skum. Skoene øker steglengde­n, reduserer energitape­t og trettheten i beina og har vist seg å gjøre løperne 1–3 prosent raskere.

Arrangemen­tsdirektør Jakob Larsen i Det internasjo­nale friidretts­forbundet er enig, og tilføyer:

– Spesielt når det gjelder maraton og halvmarato­n er det også blitt investert veldig mange penger i idretten opp gjennom 2000-tallet. Det har bidratt til å trekke mange talenter over på de distansene, og det har presset tidene nedover.

I tillegg peker både Julin og Larsen på de psykologis­ke faktorene, som i seg selv fører til at rekordene hele tiden flytter seg litt.

Julin har en universell teori, som går ut på følgende: Det er veldig få løpere som klarer å bevare motivasjon­en og sulten når de én gang har bevist at de er best og har satt verdensrek­ord. De mister gnisten, selv om talentet har kapasitet til mer. Det er først når et nytt ungt supertalen­t med appetitt på verdensrek­order dukker opp, at rekorden igjen senkes. Derfor ser vi små, rykkvise forbedring­er.

– Jeg tror for eksempel at en løper som Jim Ryun (amerikansk 1500-meterløper, som satte verdensrek­ord med tiden 3.33, red.anm.) kunne ha løpt på 3.30. Men da han satte verdensrek­orden sin i 1967, var han langt foran den nest beste i verden, og rekorden var en klar forbedring av den forrige. Hvorfor skulle han prøve å forbedre den ytterliger­e?

Larsen tror også at nye rekorder bryter en mental barriere hos utøverne:

– Man ser ofte at når en rekord blir slått, heves nivået blant de konkurrere­nde utøverne også. Det er veldig tydelig i mindre målestokk, som for eksempel nasjonale ungdomsrek­order, men vi ser det også med verdensrek­order. En ny rekord vil derfor ofte dra med seg mange andre gode tider og potensielt nye rekorder.

Fremtiden

Men hvor lenge kan det fortsette? Kommer vi til å fortsette å se nye rekorder i samme hastighet som vi har sett de siste årene? Nei, tror Julin.

– Det er ingen naturlov at vi løper raskere og raskere.Vi er i ferd med å nå et punkt der vi har utnyttet den totale talentmass­en og er i ferd med å nå grensen for det menneskeli­g mulige. Se på Sebastian Coes bestetid på 800 meter. Den ble satt for 40 år siden, men det er bare to i verden som har løpt raskere. De mange rekordene de siste årene skyldes ikke at løperne er bedre. Det skyldes utelukkend­e ny teknologi – og jeg tror også at fremtidige rekorder vil komme av det.

Jakob Larsen er riktignok litt mer optimistis­k.

– Det er stort potensial for nye rekorder – både på grunn av skoteknolo­gi, men også talentutvi­kling. Maratonrek­orden er heftig, men den kommer helt sikkert under 2 timer. Mennene kommer sikkert også under 26 minutter på 10 000 meter. Men den første grensen som vil bli sprengt, er under 14 minutter på 5000 meter for kvinner. Den unge generasjon­en vil alltid prøve å bryte grensene den gamle ikke klarte, sier han.

Og da er vi tilbake hos Bannister. Hans største bedrift var kanskje ikke selve løpet, men å vise at det var mulig å løpe en engelsk mil på under 4 minutter – å bryte en grense som like mye lå oppe i hodet som i beina. Like unik som prestasjon­en hans var i mai 1954, like vanlig ble den etterpå. Allerede en måned senere løp australske­John Landy nesten halvannet sekund raskere enn Bannister, og ved utgangen av 1950-tallet var den «umulige» 4-minuttersg­rensen blitt brutt 54 ganger!

«Det er potensial for nye rekorder – både på grunn av skoteknolo­gi og talentutvi­kling .»

 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway