BBC Vitenskapens guide til bedre helse
Intoleranse eller innbilning?
For noen kan en skål med frokostblanding og melk føre til luft i magen, brekninger eller til og med et kortere liv. Men har vi andre noe å tjene på å unngå gluten eller laktose?
Om du ikke har bodd i en hule og levd på steinalderkost de siste årene, har du helt sikkert hørt snakk om de angivelige farene med gluten og laktose. Takket være kjendiser som Gwyneth Paltrow og Miley Cyrus, som har drevet lobbyvirksomhet for de mirakuløse fordelene ved et kosthold uten gluten og meieriprodukter, er hyllene i matvarebutikkene fulle av «fri for»-produkter. Men er dette en trend som også er fri for fakta? Det er på tide å skille klinten fra hveten.
La oss starte med gluten. I USA omsettes glutenfrie produkter for 4,2 milliarder dollar årlig, og i Norge har det vært en økning i omsetningen på 26 prosent hvert år de siste årene.
Gluten finnes i kornsorter som hvete, bygg og rug. Om du noen gang har bakt brød så vet du at deigen blir klissete når du blander mel og vann. Det er gluten som gjør den klissete, og gluten gjør den også elastisk slik at den kan heve seg.
Mennesket har spist hvete i tusenvis av år, men det er bare helt nylig at gluten har begynt å bekymre oss. Så er glutenintoleranse et reelt problem eller bare en motesak?
KROPPEN ANGRIPER SEG SELV
Cøliaki er den alvorligste formen for glutenintoleranse. Det er en autoimmun sykdom som finnes hos omlag én prosent av befolkningen, og som innebærer at immunsystemet blir overfølsomt overfor gliadin, et protein som fins i gluten. Når noen som har cøliaki spiser gluten, angriper immunforsvaret ikke bare glutenmolekylene men også slimhinnene i tynntarmen. Slimhinnen blir betent, og vanlige symptom er opphovning, diaré, forstoppelse og vekttap.
Cøliaki er forholdsvis lett å ta feil av. Ifølge noen studier er inntil 80 prosent av de rammede ikke klar over at de har det. Den eneste sikre måten å utrede det på er å se etter antistoffer i blodet, eller å ta en vevsprøve fra tynntarmen. Men selv om det er vanlig med uoppdaget cøliaki, fins det også veldig mange som feilaktig tror at de lider av det. Tall fra analyseselskapet Nielsen fra 2016 viser at nesten hver 5. nordmann (19 prosent) bevisst unngår gluten i kostholdet sitt. Ifølge Norsk Cøliakiforening er det trolig bare mellom 7 og 8 prosent som ikke tåler gluten.
VANSKELIG Å DIAGNOSTISERE
Er disse menneskene villedet eller er de på sporet av noe? Noen kan faktisk ha hveteallergi. Det er veldig uvanlig og forekommer trolig hos mindre enn 0,1 prosent av befolkningen. Eneste måten å finne det ut på er å ta en blodprøve.
En større gruppe kan eventuelt ha ikke-cøliakisk glutensensitivitet ( NCGS), også kalt glutenintoleranse. Da får man kramper, opphovning og diaré selv om man ikke har cøliaki. NCGS er veldig vanskelig å diagnostisere, siden det ikke finnes pålitelige tester. Den eneste måten å stille diagnose på, er å utelukke alt annet.
Det er vanskelig å si hvor vanlig NCGS faktisk er. I tidskriftet Digestion ble det nylig publisert en italiensk studie der forskerne hadde undersøkt 392 pasienter som klaget over at de hadde opplevd glutenrelaterte plager.
Blant dem hadde 26 personer (6,6 prosent) uoppdaget cøliaki og to personer (0,5 prosent) hveteallergi. Resten spiste glutenfritt gjennom en toårsperiode, og ble fulgt opp gjennom hele perioden. De som var symptomfrie etter seks måneder fikk diangosen NCGS. Bare 27 personer (7 prosent av deltakerne) inngikk i den gruppen. Det betyr at 86 prosent av pasientene som trodde de hadde en form for glutenrelaterte
«Det betyr at 86 prosent av pasientene som trodde de hadde glutenrelaterte plager, ikke hadde det.»
plager, ikke hadde det. I det minste gjorde det ingen forskjell for dem å spise glutenfritt.
Forskerteamets konklusjon ble at selvopplevde, glutenrelaterte symptomer sjelden er en indikasjon på NCGS.
Om du har store mageproblemer og tror at du kan være overfølsom overfor gluten bør du teste deg for å utelukke cøliaki og hveteallergi. Om prøvesvarene er negative og du likevel har en følelse av at du kanskje har NCGS eller en annen, foreløpig ukjent, form for glutenintoleranse, kan det være lurt å prøve å spise glutenfritt.
Men det er ingen enkel sak, for veldig mange matvarer inneholder gluten. Dessuten må du spise helt glutenfritt i minst en måned for å se om symptomene blir borte. For å virkelig få klarhet skal du deretter introdusere gluten igjen gradvis, og så se hva som som skjer.
Når du spiser glutenfritt skal du unngå alt som inneholder hvete, rug, bygg eller spelt. Med andre ord må du holde deg unna brød, pasta, frokostblanding, kjeks og kaker. Du må også avstå fra øl og i tillegg lese alle innholdsfortegnelser nøye, siden mye ferdigmat inneholder gluten.
Hopper du over disse matvarene vil du trolig gå ned i vekt og føle deg generelt bedre i tillegg. Den største ulempen med å spise glutenfritt er at du må passe veldig nøye på for å få i deg alle viktige næringsstoffer.
Kjeks og kaker inneholder ikke så mye som kroppen kommer til å savne, men brød og frokostblanding er beriket med en mengde vitaminer og mineraler. Om du ikke kompenserer gjennom å spise mer frukt og grønnsaker, står du i fare for å mangle noe.
Alt som markedsføres som «glutenfritt» bør du prøve å holde deg unna. Det er nesten uten unntak søppelmat. En sørgelig konsekvens av redselen for gluten er at urolige foreldre kjøper glutenfri barnemat i den tro at det er bedre, selv om den inneholder mye salt og andre usunne tilsetningsstoffer.
MELKER MARKEDET
Den andrepopulære« mat allergien» er laktoseintoleranse. L akt o seeren naturligsukker arts om finnes i melk og andre meieriprodukter. Mange som er bekymret for laktose hevder at det er «unaturlig» å drikke melk. De peker på at vi er den eneste arten som drikker melk som voksne, og hevder at det ikke kan være bra for oss.
I stedet oppfordres vi enten til å unngå melk fullstendig, eller å drikke mandelmelk (gyselig) eller soyamelk (enda verre). Dessverre har entusiasmen for mandelmelk ikke dempet seg noe av forskning som viser at den enorme økningen i etterspørselen etter mandler var en medvirkende årsak til den katastrofale tørken i California.
I motsetning til g luten intoleranse er laktoseintoleranse faktisk veldigvanlig. Når vier små får vi i oss store mengder laktose, enten gjennom amming eller fra kumelk.
Og i motsetning til de fleste andre folkeslag i verden kan mennesker med europeisk opphav ofte fortsette å konsumere melk og andre meieriprodukter som voksne. Det skyldes enzymet laktase, som finnes i tynntarmen og som bryter
ned laktose.
Dersom du, i likhet med 75 prosent av verdens befolkning, mister dette enzymet når du blir voksen, så blir laktosen igjen i fordøyelsessystemet og gjæres av bakterier. Det førerigjen til produksjon av store mengder gass. Hvis du virke li glideravla k to seintoleransehard utrolig problemer med luft i magen, diaré, oppsvulmet mage, kramper og rumling en times tid etter at du har spist meieriprodukter.
Den enkleste måten å finne ut om du er laktoseintolerant på, er å fjerne laktose fra kostholdet på samme måte som man gjør med gluten. Men det finnes også mer avanserte og dyrere metoder, for eksempel pusteprøver og avføringsprøver.
Pusteprøven gjøres etter at du har drukket en viss mengde laktose på fastende mage. Luften du puster ut analyseres de neste par timene for å måle mengden vannstoff (hydrogen). Dersom du ikke klarer å bryte ned laktosen vil nemlig tarmbakteriene prøve å ta seg av den, og da dannes det vannstoff. Bakdelen med denne testen er at noen får en kraftig diaré. Et enklere alternativ er å ta en avføringsprøve for å måle syremengden. Dersom det påvises syre i avføringen er du laktosintolerant. Dersom duver k ener l akt ose intolerant eller veganer er det store ulemper knyttet til det å kutte ut meieriprodukter. Kumelken er ekstremt næringsrik (den skal jo gi en voksende kalv alt den trenger). Den er rik på nyttige proteiner og fettsyrer, men også viktige vitaminer og næringsstoffer som kalsium, D-vitamin, B12-vitamin, kalium og fosfor, som alle er nyttige for skjelettet.
Om du (som jeg en gang var) er overbevist om at magre meieriprodukter på et eller annet vis er «sunnnere», skal du tenke på at mange sunne fettsyrer og fettløselige vitaminer ikke finnes i lettvariantene.
Den som vil spise sunt kommer til å merke at lommeboken blir betydelig tynnere etter handleturen dersom handlevognen fylles med «fri for»-produkter. Så dersom du ikke har fått diagnosen intoleranse eller allergi er et variert kosthold med mye frukt og grønt fremdeles det sunneste.
«Vi oppfordres enten til å unngå melk fullstendig, eller drikke andre varianter, som mandeleller soyamelk.»