In­to­le­ran­se el­ler inn­bil­ning?

For noen kan en skål med fro­kost­blan­ding og melk føre til luft i ma­gen, brek­nin­ger el­ler til og med et kor­te­re liv. Men har vi and­re noe å tje­ne på å unn­gå gluten el­ler lakto­se?

BBC Vitenskapens guide til bedre helse - - Innhold - TEKST: MICHAEL MOS­LEY

Om du ikke har bodd i en hule og levd på stein­al­der­kost de sis­te åre­ne, har du helt sik­kert hørt snakk om de an­gi­ve­li­ge fa­re­ne med gluten og lakto­se. Tak­ket være kjen­di­ser som Gwyneth Pal­trow og Mi­ley Cy­rus, som har dre­vet lobby­virk­som­het for de mi­ra­ku­lø­se for­de­le­ne ved et kost­hold uten gluten og mei­eri­pro­duk­ter, er hyl­le­ne i mat­vare­bu­tik­ke­ne ful­le av «fri for»-pro­duk­ter. Men er det­te en trend som også er fri for fakta? Det er på tide å skil­le klin­ten fra hve­ten.

La oss star­te med gluten. I USA om­set­tes glu­ten­frie pro­duk­ter for 4,2 mil­li­ar­der dol­lar år­lig, og i Nor­ge har det vært en øk­ning i om­set­nin­gen på 26 pro­sent hvert år de sis­te åre­ne.

Gluten fin­nes i korn­sor­ter som hve­te, bygg og rug. Om du noen gang har bakt brød så vet du at dei­gen blir klis­se­te når du blan­der mel og vann. Det er gluten som gjør den klis­se­te, og gluten gjør den også elas­tisk slik at den kan heve seg.

Men­nes­ket har spist hve­te i tu­sen­vis av år, men det er bare helt ny­lig at gluten har be­gynt å be­kym­re oss. Så er glu­ten­in­to­le­ran­se et re­elt pro­blem el­ler bare en mote­sak?

KROP­PEN AN­GRI­PER SEG SELV

Cø­lia­ki er den al­vor­ligs­te for­men for glu­ten­in­to­le­ran­se. Det er en auto­im­mun syk­dom som fin­nes hos om­lag én pro­sent av be­folk­nin­gen, og som in­ne­bæ­rer at im­mun­sys­te­met blir over­føl­somt over­for gli­a­din, et pro­tein som fins i gluten. Når noen som har cø­lia­ki spi­ser gluten, an­gri­per im­mun­for­sva­ret ikke bare glu­ten­mo­le­ky­le­ne men også slim­hin­ne­ne i tynn­tar­men. Slim­hin­nen blir be­tent, og van­li­ge sym­ptom er opp­hov­ning, dia­ré, for­stop­pel­se og vekt­tap.

Cø­lia­ki er for­holds­vis lett å ta feil av. Iføl­ge noen stu­di­er er inn­til 80 pro­sent av de ram­me­de ikke klar over at de har det. Den enes­te sik­re må­ten å ut­re­de det på er å se etter anti­stof­fer i blo­det, el­ler å ta en vevs­prø­ve fra tynn­tar­men. Men selv om det er van­lig med uopp­da­get cø­lia­ki, fins det også vel­dig man­ge som feil­ak­tig tror at de li­der av det. Tall fra ana­lyse­sel­ska­pet Ni­el­sen fra 2016 vi­ser at nes­ten hver 5. nord­mann (19 pro­sent) be­visst unn­går gluten i kost­hol­det sitt. Iføl­ge Norsk Cø­liaki­for­ening er det tro­lig bare mel­lom 7 og 8 pro­sent som ikke tå­ler gluten.

VANS­KE­LIG Å DIA­GNOS­TI­SE­RE

Er dis­se men­nes­ke­ne ville­det el­ler er de på spo­ret av noe? Noen kan fak­tisk ha hvete­al­ler­gi. Det er vel­dig uvan­lig og fore­kom­mer tro­lig hos mind­re enn 0,1 pro­sent av be­folk­nin­gen. Enes­te må­ten å fin­ne det ut på er å ta en blod­prø­ve.

En stør­re grup­pe kan even­tu­elt ha ikke-cø­lia­kisk glu­ten­sen­si­ti­vi­tet ( NCGS), også kalt glu­ten­in­to­le­ran­se. Da får man kram­per, opp­hov­ning og dia­ré selv om man ikke har cø­lia­ki. NCGS er vel­dig vans­ke­lig å dia­gnos­ti­se­re, si­den det ikke fin­nes på­li­te­li­ge tes­ter. Den enes­te må­ten å stil­le dia­gno­se på, er å ute­luk­ke alt an­net.

Det er vans­ke­lig å si hvor van­lig NCGS fak­tisk er. I tidskrif­tet Dige­s­tion ble det ny­lig pub­li­sert en ita­li­ensk stu­die der fors­ker­ne had­de un­der­søkt 392 pa­si­en­ter som kla­get over at de had­de opp­levd glu­ten­re­la­ter­te pla­ger.

Blant dem had­de 26 per­soner (6,6 pro­sent) uopp­da­get cø­lia­ki og to per­soner (0,5 pro­sent) hvete­al­ler­gi. Res­ten spis­te glu­ten­fritt gjen­nom en to­års­pe­rio­de, og ble fulgt opp gjen­nom hele pe­rio­den. De som var sym­ptom­frie etter seks må­ne­der fikk dian­go­sen NCGS. Bare 27 per­soner (7 pro­sent av del­ta­ker­ne) inn­gikk i den grup­pen. Det be­tyr at 86 pro­sent av pa­si­en­te­ne som trod­de de had­de en form for glu­ten­re­la­ter­te

«Det be­tyr at 86 pro­sent av pa­si­en­te­ne som trod­de de had­de glu­ten­re­la­ter­te pla­ger, ikke had­de det.»

pla­ger, ikke had­de det. I det mins­te gjor­de det in­gen for­skjell for dem å spi­se glu­ten­fritt.

Fors­ker­team­ets kon­klu­sjon ble at selv­opp­lev­de, glu­ten­re­la­ter­te sym­pto­mer sjel­den er en in­di­ka­sjon på NCGS.

Om du har sto­re mage­pro­ble­mer og tror at du kan være over­føl­som over­for gluten bør du tes­te deg for å ute­luk­ke cø­lia­ki og hvete­al­ler­gi. Om prøve­sva­re­ne er ne­ga­ti­ve og du li­ke­vel har en fø­lel­se av at du kan­skje har NCGS el­ler en an­nen, fore­lø­pig ukjent, form for glu­ten­in­to­le­ran­se, kan det være lurt å prø­ve å spi­se glu­ten­fritt.

Men det er in­gen en­kel sak, for vel­dig man­ge mat­va­rer inne­hol­der gluten. Dess­uten må du spi­se helt glu­ten­fritt i minst en må­ned for å se om sym­pto­me­ne blir borte. For å vir­ke­lig få klar­het skal du de­ret­ter in­tro­du­se­re gluten igjen grad­vis, og så se hva som som skjer.

Når du spi­ser glu­ten­fritt skal du unn­gå alt som inne­hol­der hve­te, rug, bygg el­ler spelt. Med and­re ord må du hol­de deg unna brød, pas­ta, fro­kost­blan­ding, kjeks og ka­ker. Du må også av­stå fra øl og i til­legg lese alle inn­holds­for­teg­nel­ser nøye, si­den mye fer­dig­mat inne­hol­der gluten.

Hop­per du over dis­se mat­va­re­ne vil du tro­lig gå ned i vekt og føle deg ge­ne­relt bed­re i til­legg. Den største ulem­pen med å spi­se glu­ten­fritt er at du må pas­se vel­dig nøye på for å få i deg alle vik­ti­ge næ­rings­stof­fer.

Kjeks og ka­ker inne­hol­der ikke så mye som krop­pen kom­mer til å sav­ne, men brød og fro­kost­blan­ding er be­ri­ket med en meng­de vi­ta­mi­ner og mi­ne­ra­ler. Om du ikke kom­pen­se­rer gjen­nom å spi­se mer frukt og grønn­sa­ker, står du i fare for å mang­le noe.

Alt som mar­keds­fø­res som «glu­ten­fritt» bør du prø­ve å hol­de deg unna. Det er nes­ten uten unn­tak søp­pel­mat. En sør­ge­lig kon­se­kvens av red­se­len for gluten er at uro­li­ge for­eld­re kjø­per glu­ten­fri barne­mat i den tro at det er bed­re, selv om den inne­hol­der mye salt og and­re usun­ne til­set­nings­stof­fer.

MELKER MARKEDET

Den andre­po­pu­læ­re« mat al­ler­gi­en» er lakto­se­in­to­le­ran­se. L akt o se­er­en na­tur­lig­suk­ker arts om fin­nes i melk og and­re mei­eri­pro­duk­ter. Man­ge som er be­kym­ret for lakto­se hev­der at det er «una­tur­lig» å drik­ke melk. De pe­ker på at vi er den enes­te ar­ten som drik­ker melk som voks­ne, og hev­der at det ikke kan være bra for oss.

I ste­det opp­ford­res vi en­ten til å unn­gå melk full­sten­dig, el­ler å drik­ke man­de­l­melk (gy­se­lig) el­ler soy­a­melk (en­da ver­re). Dess­ver­re har en­tu­si­as­men for man­de­l­melk ikke dem­pet seg noe av forsk­ning som vi­ser at den enor­me øk­nin­gen i etter­spør­se­len etter mand­ler var en med­vir­ken­de år­sak til den ka­ta­stro­fa­le tør­ken i Ca­li­for­nia.

I mot­set­ning til g lu­ten in­to­le­ran­se er lakto­se­in­to­le­ran­se fak­tisk vel­dig­van­lig. Når vier små får vi i oss sto­re meng­der lakto­se, en­ten gjen­nom am­ming el­ler fra ku­melk.

Og i mot­set­ning til de fles­te and­re folke­slag i ver­den kan men­nes­ker med euro­pe­isk opp­hav ofte fort­set­te å kon­su­me­re melk og and­re mei­eri­pro­duk­ter som voks­ne. Det skyl­des en­zy­met lakta­se, som fin­nes i tynn­tar­men og som bry­ter

ned lakto­se.

Der­som du, i lik­het med 75 pro­sent av verdens be­folk­ning, mis­ter det­te en­zy­met når du blir vok­sen, så blir lakto­sen igjen i for­døy­el­ses­sys­te­met og gjæ­res av bak­te­ri­er. Det føreri­gjen til pro­duk­sjon av sto­re meng­der gass. Hvis du vir­ke li gli­der­av­la k to sein­to­le­ranse­hard utro­lig pro­ble­mer med luft i ma­gen, dia­ré, opp­svul­met mage, kram­per og rum­ling en ti­mes tid etter at du har spist mei­eri­pro­duk­ter.

Den enk­les­te må­ten å fin­ne ut om du er lakto­se­in­to­le­rant på, er å fjer­ne lakto­se fra kost­hol­det på sam­me måte som man gjør med gluten. Men det fin­nes også mer avan­ser­te og dy­re­re me­to­der, for ek­sem­pel puste­prø­ver og av­fø­rings­prø­ver.

Puste­prø­ven gjø­res etter at du har druk­ket en viss meng­de lakto­se på fas­ten­de mage. Luf­ten du pus­ter ut ana­ly­se­res de nes­te par ti­me­ne for å måle meng­den vann­stoff (hydro­gen). Der­som du ikke kla­rer å bry­te ned lakto­sen vil nem­lig tarm­bak­te­ri­e­ne prø­ve å ta seg av den, og da dan­nes det vann­stoff. Bak­de­len med den­ne tes­ten er at noen får en kraf­tig dia­ré. Et enk­le­re al­ter­na­tiv er å ta en av­fø­rings­prø­ve for å måle syre­meng­den. Der­som det på­vi­ses syre i av­fø­rin­gen er du lak­tos­in­to­le­rant. Der­som du­ver k ener l akt ose in­to­le­rant el­ler ve­ga­ner er det sto­re ulem­per knyt­tet til det å kut­te ut mei­eri­pro­duk­ter. Ku­mel­ken er eks­tremt næ­rings­rik (den skal jo gi en vok­sen­de kalv alt den tren­ger). Den er rik på nyt­ti­ge pro­tei­ner og fett­sy­rer, men også vik­ti­ge vi­ta­mi­ner og næ­rings­stof­fer som kal­si­um, D-vi­ta­min, B12-vi­ta­min, ka­li­um og fos­for, som alle er nyt­ti­ge for skje­let­tet.

Om du (som jeg en gang var) er over­be­vist om at mag­re mei­eri­pro­duk­ter på et el­ler an­net vis er «sunn­ne­re», skal du ten­ke på at man­ge sun­ne fett­sy­rer og fett­lø­se­li­ge vi­ta­mi­ner ikke fin­nes i lett­va­ri­an­te­ne.

Den som vil spi­se sunt kom­mer til å mer­ke at lomme­bo­ken blir be­ty­de­lig tyn­ne­re etter handle­tu­ren der­som handle­vog­nen fyl­les med «fri for»-pro­duk­ter. Så der­som du ikke har fått dia­gno­sen in­to­le­ran­se el­ler al­ler­gi er et va­riert kost­hold med mye frukt og grønt frem­de­les det sun­nes­te.

«Vi opp­ford­res en­ten til å unn­gå melk full­sten­dig, el­ler drik­ke and­re va­ri­an­ter, som man­de­lel­ler soy­a­melk.»

HVA ER CØ­LIA­KI? LEDD OG MUSK­LER Smer­ter He­vel­ser MA­GEN Smer­ter Kval­me

Gluten be­står av fle­re hund­re uli­ke pro­tei­ner, men først og fremst gli­a­din og glu­te­nin. Det er gli­a­di­net som fø­rer til flest pro­ble­mer og ska­per in­to­le­ran­se. Gluten fin­nes i hve­te, bygg og rug, men også i f.eks. soya. Hve­te har spilt en vik­tig rol­le i kost­hol­det vårt si­den vi be­gyn­te å dyr­ke den for fle­re tu­sen år si­den.

Lakto­se fin­nes i melk og kom­mer fra to suk­ker­ar­ter: galakto­se og glu­ko­se. I land der voks­ne per­soner kon­su­me­rer mye melke­pro­duk­ter er lakto­se­in­to­le­ran­se gans­ke uvan­lig. De fles­te med euro­pe­isk opp­hav kan drik­ke melk uten pro­ble­mer. Lakto­se til­set­tes i man­ge mat­va­rer og lege­mid­ler.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.