Kro­nikk: Ha­nen-sje­fen om det nors­ke oste­even­ty­ret

And then we have the Nor­we­gi­an blue …

Mat fra Norge - - INNHOLD - TEKST BERNT BUCH­ER JOHANNESSEN, DAG­LIG LE­DER I HA­NEN

VI VAR EN LI­TEN grup­pe nors­ke yste­re og til­rette­leg­ge­re som satt i den vak­re kon­gress­hal­len Kursaal i San Se­bas­ti­an kvel­den den 16. no­vem­ber i 2016. Vi var gans­ke så trøt­te etter den lan­ge rei­sen, og ho­ved­per­sonen selv, Gun­nar Waagen, had­de sov­net. Men han våk­net brått i det Kraft­kar fikk sin supre be­døm­mel­se og ble kå­ret til ver­dens bes­te ost un­der World Che­ese Awards 2016!

Den nors­ke oste­ver­den har gjen­nom­gått me­get sto­re og for det mes­te po­si­ti­ve for­and­rin­ger de sis­te 25 åre­ne. Det har ikke va­ert en dans på ro­ser, spe­si­elt ikke for alle de som har turt å sat­se, men for oss for­bru­ke­re har det blitt et even­tyr med nes­ten 100 pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer nes­ten 300 ulike os­ter!

Barn­dom­mens os­ter

Da jeg var li­ten var os­ten en vik­tig del av fro­kost­bor­dets gle­der og sor­ger. Som li­ten gutt els­ket jeg brød­ski­ver med smør og brun(ost), men syn­tes det var noe vel­dig rart med pap­pas pult­ost og ikke minst gam­mel­ost. Og det hjalp ikke at han tok på syl­te­tøy av og til. Når oste­klok­ken ble åp­net, han løf­tet av glass­lok­ket, sev det ut en un­der­lig lukt, og det und­ret meg at ikke søst­re­ne mine og mam­ma spis­te os­ten som pap­pa lik­te så godt. Da mine barn var små og vi sam­let oss rundt fro­kost­bor­det søn­dag mor­gen, had­de ikke jeg tatt over min fars oste­øns­ker, og os­te­ne jeg nøt var ofte en fransk Ca­men­bert el­ler en Roque­fort, mens un­ge­ne spis­te Nor­ve­gia.

Det­te var på den ti­den jeg også var med å dri­ve res­tau­ran­ter i Oslo, med Sult & Tørst som den mes­te kjen­te. For bå­de kok­ke­ne og oss and­re var norsk ost noe vi ikke brød oss om. Os­te­ne våre var kun uten­lands­ke, og sa­er­lig fra Mons i Frank­ri­ke. Det­te end­ret seg ikke før jeg tok med kok­ke­ne på ny­star­te­de Bon­dens mar­ked i Birke­lun­den neden­for der res­tau­ran­ten lå. Der traff kok­ke­ne spen­nen­de bøn­der som had­de vå­get og gå nye vei­er med de­ler av mel­ka de pro­du­ser­te.

Det e itj­nå som kjem tå sae sjøl…

Den nors­ke oste­his­to­ri­en kan for­tel­les på fle­re ulike må­ter, og kan­skje er den litt mer mang­fol­dig enn vi tror. Men ut­vik­lin­gen av norsk land­bruk har va­ert og er helt grunn­leg­gen­de for det oste­til­bu­det vi får.

Jeg bru­ker å dele opp ti­den i før 1951, da det ble lov­på­lagt at all ost måt­te la­ges av pas­teu­ri­sert melk, og etter 2001 da det­te kra­vet ble opp­he­vet. I dis­se 50 åre­ne ut­vik­let norsk land­bruk seg på man­ge må­ter po­si­tivt, med økt pro­duk­ti­vi­tet og bed­ret lønn­som­het, men mye av mang­fold bå­de i pro­duk­sjon og i til­bu­det av os­ter end­ret seg til det ne­ga­ti­ve. Lo­ka­le pro­duk­sjo­ner, ofte knyt­tet til en ak­tiv støls­drift, ble stekt re­du­sert. Og inn­fø­ring av le­ve­rings­plikt til mei­e­ri­ene bi­dro sam­men med blant an­net en sterk fa­si­na­sjon for uten­lands­ke mat­tra­di­sjo­ner, til at nors­ke os­ter kom full­sten­dig i bak­evja, ikke minst hos de yng­re ge­ne­ra­sjo­ner.

Ut­vik­ling av nytt re­gel­verk og øko­no-

Jeg syn­tes det var noe vel­dig rart med pap­pas pult­ost og ikke minst gam­mel­ost. Bernt Buch­er Johannessen

mis­ke ord­nin­ger har va­ert vik­ti­ge for at gårds­grün­de­re i det hele tatt skul­le få lov til å lage ost, og også tør­re og sat­se på en slik pro­duk­sjon og til slutt også kun­ne tje­ne pen­ger på sal­get av os­ten. En kort kro­nikk vans­ke­lig­gjør å nev­ne alt, men rett til lo­kal for­de­ling av egen melke­kvo­te, inn­fø­ring av hente­plikt iste­den­for le­ve­rings­plikt av melk, etab­le­ring av gode støtte­ord­nin­ger og ikke minst kom­pe­tanse­mil­jø­er som kun­ne la­ere opp nys­gjer­ri­ge bøn­der i ysting og oste­pro­duk­sjon. Etter­hvert be­gyn­te også Mat­til­sy­net be­gynt å spil­le på lag.

Men å få til en slik end­ring har ikke kom­met av seg selv, og sa­er­lig rol­le­ne til Norsk Gards­ost og Pas­ca­le Bau­don­nel har va­ert me­get vik­ti­ge.

Byen e’ Ber­gen ...

Når Nor­ge nå had­de fått en ost som had­de blitt kå­ret til ver­dens bes­te og kon­kur­ran­sen had­de blitt gjen­nom­ført uten­for Eng­land (der den er blitt ar­ran­gert i over 30 år), så slo det meg at kan­skje Nor­ge og Ber­gen kun­ne va­ere et eg­net sted for World Che­ese Awards. Vi gikk hen og spur­te og fikk til vår sto­re gle­de ja fra ei­er­ne av kon­kur­ran­sen! Med det be­gyn­te den sto­re job­ben med å fin­ne sam­ar­beids­part­ne­re og øko­no­misk støt­te til å gjen­nom­føre det sto­re even­tet som nå he­ter Os­te-VM.

Ar­bei­det med Os­te-VM er blitt en stor dug­nad blant alle som job­ber med ost i Nor­ge, for økt oste­in­ter­es­se og kjøp av nors­ke os­ter. Alle vi som job­ber med ar­ran­ge­ment vil få øns­ke deg hjer­te­lig vel­kom­men til Ber­gen og Grieg­hal­len 2. og 3. no­vem­ber. Det blir en helt unik mat­opp­le­vel­se med tu­sen­vis av os­ter.

ENTUSIAST: Bernt Buch­er Johannessen er vokst opp med bå­de mild og stin­ken­de ost på fro­kost­bor­det.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.