Kronikk: Hanen-sjefen om det norske osteeventyret
And then we have the Norwegian blue …
VI VAR EN LITEN gruppe norske ystere og tilretteleggere som satt i den vakre kongresshallen Kursaal i San Sebastian kvelden den 16. november i 2016. Vi var ganske så trøtte etter den lange reisen, og hovedpersonen selv, Gunnar Waagen, hadde sovnet. Men han våknet brått i det Kraftkar fikk sin supre bedømmelse og ble kåret til verdens beste ost under World Cheese Awards 2016!
Den norske osteverden har gjennomgått meget store og for det meste positive forandringer de siste 25 årene. Det har ikke vaert en dans på roser, spesielt ikke for alle de som har turt å satse, men for oss forbrukere har det blitt et eventyr med nesten 100 produsenter som produserer nesten 300 ulike oster!
Barndommens oster
Da jeg var liten var osten en viktig del av frokostbordets gleder og sorger. Som liten gutt elsket jeg brødskiver med smør og brun(ost), men syntes det var noe veldig rart med pappas pultost og ikke minst gammelost. Og det hjalp ikke at han tok på syltetøy av og til. Når osteklokken ble åpnet, han løftet av glasslokket, sev det ut en underlig lukt, og det undret meg at ikke søstrene mine og mamma spiste osten som pappa likte så godt. Da mine barn var små og vi samlet oss rundt frokostbordet søndag morgen, hadde ikke jeg tatt over min fars osteønsker, og ostene jeg nøt var ofte en fransk Camenbert eller en Roquefort, mens ungene spiste Norvegia.
Dette var på den tiden jeg også var med å drive restauranter i Oslo, med Sult & Tørst som den meste kjente. For både kokkene og oss andre var norsk ost noe vi ikke brød oss om. Ostene våre var kun utenlandske, og saerlig fra Mons i Frankrike. Dette endret seg ikke før jeg tok med kokkene på nystartede Bondens marked i Birkelunden nedenfor der restauranten lå. Der traff kokkene spennende bønder som hadde våget og gå nye veier med deler av melka de produserte.
Det e itjnå som kjem tå sae sjøl…
Den norske ostehistorien kan fortelles på flere ulike måter, og kanskje er den litt mer mangfoldig enn vi tror. Men utviklingen av norsk landbruk har vaert og er helt grunnleggende for det ostetilbudet vi får.
Jeg bruker å dele opp tiden i før 1951, da det ble lovpålagt at all ost måtte lages av pasteurisert melk, og etter 2001 da dette kravet ble opphevet. I disse 50 årene utviklet norsk landbruk seg på mange måter positivt, med økt produktivitet og bedret lønnsomhet, men mye av mangfold både i produksjon og i tilbudet av oster endret seg til det negative. Lokale produksjoner, ofte knyttet til en aktiv stølsdrift, ble stekt redusert. Og innføring av leveringsplikt til meieriene bidro sammen med blant annet en sterk fasinasjon for utenlandske mattradisjoner, til at norske oster kom fullstendig i bakevja, ikke minst hos de yngre generasjoner.
Utvikling av nytt regelverk og økono-
Jeg syntes det var noe veldig rart med pappas pultost og ikke minst gammelost. Bernt Bucher Johannessen
miske ordninger har vaert viktige for at gårdsgründere i det hele tatt skulle få lov til å lage ost, og også tørre og satse på en slik produksjon og til slutt også kunne tjene penger på salget av osten. En kort kronikk vanskeliggjør å nevne alt, men rett til lokal fordeling av egen melkekvote, innføring av henteplikt istedenfor leveringsplikt av melk, etablering av gode støtteordninger og ikke minst kompetansemiljøer som kunne laere opp nysgjerrige bønder i ysting og osteproduksjon. Etterhvert begynte også Mattilsynet begynt å spille på lag.
Men å få til en slik endring har ikke kommet av seg selv, og saerlig rollene til Norsk Gardsost og Pascale Baudonnel har vaert meget viktige.
Byen e’ Bergen ...
Når Norge nå hadde fått en ost som hadde blitt kåret til verdens beste og konkurransen hadde blitt gjennomført utenfor England (der den er blitt arrangert i over 30 år), så slo det meg at kanskje Norge og Bergen kunne vaere et egnet sted for World Cheese Awards. Vi gikk hen og spurte og fikk til vår store glede ja fra eierne av konkurransen! Med det begynte den store jobben med å finne samarbeidspartnere og økonomisk støtte til å gjennomføre det store eventet som nå heter Oste-VM.
Arbeidet med Oste-VM er blitt en stor dugnad blant alle som jobber med ost i Norge, for økt osteinteresse og kjøp av norske oster. Alle vi som jobber med arrangement vil få ønske deg hjertelig velkommen til Bergen og Grieghallen 2. og 3. november. Det blir en helt unik matopplevelse med tusenvis av oster.