Joacim Lund: Slik blir grillkyllingen tusen ganger bedre

Grillkylling er godt, men kan enkelt bli tusen ganger bedre.

– JEG KOMMER og henter deg, jeg, sa faren min.

Jeg hadde ekstrajobb på Maxi ved siden av ungdomsskolen. På den tiden var Maxi Norges største dagligvarebutikk, derav tilnavnet den trivelige kjempen. I en rød genser, med en litt sånn Flintstones-aktig tegning av Maxi, gikk jeg kvelder og lørdager inn og ut av lageret. Noen ganger slepende på en pall med hermetikk, andre ganger med Solo, kneippbrød eller mandler. Jobben var å fylle på der det trengtes. Snu alle etikettene ut. Sånne ting.

– Jeg kjøper med noe mat, sa han. Da butikken omsider var stengt og ryddet, ruslet jeg ut på parkeringsplassen. Han ventet som avtalt, i en av de siste bilene som sto igjen på den mørke parkeringsplassen. Det var en firmabil, en hvit Mercedes stasjonsvogn med to seter. Da jeg satte meg inn, skjønte jeg at nå er det guttas kveld. Luften var mettet av grillet kylling. Han blunket lurt til meg.

– Nå skal vi kose oss.

Hypnotiserende

Den berømte kjøkkensjefen Fergus Henderson fortalte meg en gang om da en innbruddstyv var inne i leiligheten hans i London mens han hadde en hare i ovnen. Han lo så han ristet da han fortalte om det, for når luften er mettet av hare, kan det ikke vaere enkelt å konsentrere seg om å finne klokker og smykker, mente han. Det samme gjelder grillkylling, mener jeg. Når du er sulten og en kylling ligger og damper i bilen, er det neigu ikke enkelt å tenke på noe annet. Da vi endelig var fremme, delte faren min kyllingen i to, la halvdelene på to tallerkener, fylte opp resten av tallerkenene med potetgull og glassene med rødcola. Herrejesus.

Den middagen høres rimelig trash ut nå, jeg skjønner både det og at jeg høres ut som jeg er hundre år gammel når jeg sier at det den gangen var stas med grillet kylling. Men det er altså sant. I dag står kjøpmannen i døren og naermest kaster kylling etter deg når du går forbi. 29 kroner er helt vanlig, bare noen kroner mer enn en flaske vann. For forbrukerne er det selvsagt fint å kunne kjøpe billige varer. Men i det store og hele er det en forbannet uting.

Råtten industri

Da jeg skrev en bok om matproduksjon for et par år siden, gikk jeg ordentlig inn i dette med dyrevelferd. Og kyllingindustrien er – ikke overraskende – verstingen. Problemet er at for lav pris gir en dominoeffekt med følgefeil bakover i produksjonskjeden. Alle ledd tynes, og til slutt sitter du igjen med bønder som er nødt til å tøye grensene for dyrevelferd så langt de kan. Ikke av ondskap, men for å prøve å skaffe seg inntekter.

Da Mattilsynet kjørte en diger nasjonal kontroll for noen år siden, ble to av tre kyllingprodusenter tatt med buksene nede. De hadde for mange kyllinger på for liten plass, og underlaget var bløtt og etsende. Skadde dyr ble ikke oppdaget og tatt ut. Fire av fem slakterier brøt reglene, hengte levende kyllinger med beinbrudd opp etter føttene og så videre.

Det er redselsfullt. Og som forbrukere bør vi la vaere å finansiere det.

Velg økologisk

Når sant skal sies, bryr jeg meg fint lite om økologi i de fleste sammenhenger. I det store bildet sier forskningen at økologisk produksjon hverken gir saerlig mye sunnere mat eller bedre dyrevelferd. Kylling ser imidlertid ut til å vaere et logisk unntak.

I Norge er det ikke så mange produsenter av økologisk kylling, så det er enkelt å få oversikt. Og de økologiske produsentene scorer bedre på de fleste dyrevelferdsparametrene. Kyllingene har bedre plass. De har tørt og rent underlag. Dagslys. Ting å holde på med. Tilgang til utearealer. Sånne ting. Rema-eide Stange produserer både økologisk og ikkeøkologisk kylling, og driver også på en anstendig måte. Det finnes økobønder som ikke driver bra, og ikke-økobønder som driver bra. Men tommelfingerregelen blir altså slik:

Har du samvittighet og vil spise kylling, velg økologisk eller kylling fra en produsent du vet driver bra. Har du ingen samvittighet, og bare er ute etter den