Joa­cim Lund: Slik blir grill­kyl­lin­gen tu­sen gan­ger bed­re

Grill­kyl­ling er godt, men kan en­kelt bli tu­sen gan­ger bed­re.

Mat fra Norge - - INNHOLD - TEKST OG FOTO JOA­CIM LUND

– JEG KOM­MER og hen­ter deg, jeg, sa fa­ren min.

Jeg had­de eks­tra­jobb på Maxi ved si­den av ung­doms­sko­len. På den ti­den var Maxi Nor­ges størs­te dag­lig­vare­bu­tikk, der­av til­nav­net den tri­ve­li­ge kjem­pen. I en rød gen­ser, med en litt sånn Flint­s­to­nes-ak­tig teg­ning av Maxi, gikk jeg kvel­der og lør­da­ger inn og ut av la­ge­ret. Noen gan­ger sle­pen­de på en pall med her­me­tikk, and­re gan­ger med Solo, kneipp­brød el­ler mand­ler. Job­ben var å fyl­le på der det treng­tes. Snu alle eti­ket­te­ne ut. Sån­ne ting.

– Jeg kjø­per med noe mat, sa han. Da bu­tik­ken om­si­der var stengt og ryd­det, rus­let jeg ut på par­ke­rings­plas­sen. Han ven­tet som av­talt, i en av de sis­te bi­le­ne som sto igjen på den mør­ke par­ke­rings­plas­sen. Det var en firma­bil, en hvit Mer­ce­des sta­sjons­vogn med to se­ter. Da jeg sat­te meg inn, skjøn­te jeg at nå er det gut­tas kveld. Luf­ten var met­tet av gril­let kylling. Han blun­ket lurt til meg.

– Nå skal vi kose oss.

Hyp­no­ti­se­ren­de

Den be­røm­te kjøk­ken­sje­fen Fer­gus Hen­der­son for­tal­te meg en gang om da en inn­brudds­tyv var in­ne i lei­lig­he­ten hans i Lon­don mens han had­de en hare i ov­nen. Han lo så han ris­tet da han for­tal­te om det, for når luf­ten er met­tet av hare, kan det ikke va­ere en­kelt å kon­sen­tre­re seg om å fin­ne klok­ker og smyk­ker, men­te han. Det sam­me gjel­der grill­kyl­ling, me­ner jeg. Når du er sul­ten og en kylling lig­ger og dam­per i bi­len, er det neigu ikke en­kelt å ten­ke på noe an­net. Da vi en­de­lig var frem­me, del­te fa­ren min kyl­lin­gen i to, la halv­de­le­ne på to tal­ler­ke­ner, fyl­te opp res­ten av tal­ler­ke­ne­ne med po­tet­gull og glas­se­ne med rødcola. Herre­je­sus.

Den mid­da­gen hø­res ri­me­lig trash ut nå, jeg skjøn­ner bå­de det og at jeg hø­res ut som jeg er hund­re år gam­mel når jeg sier at det den gan­gen var stas med gril­let kylling. Men det er alt­så sant. I dag står kjøp­man­nen i dø­ren og na­er­mest kas­ter kylling etter deg når du går for­bi. 29 kro­ner er helt van­lig, bare noen kro­ner mer enn en flas­ke vann. For for­bru­ker­ne er det selv­sagt fint å kun­ne kjø­pe bil­li­ge va­rer. Men i det sto­re og hele er det en for­ban­net uting.

Råt­ten in­du­stri

Da jeg skrev en bok om mat­pro­duk­sjon for et par år si­den, gikk jeg or­dent­lig inn i det­te med dyre­vel­ferd. Og kyl­ling­in­du­stri­en er – ikke over­ras­ken­de – ver­stin­gen. Pro­ble­met er at for lav pris gir en do­mino­ef­fekt med følge­feil bak­over i pro­duk­sjons­kje­den. Alle ledd ty­nes, og til slutt sit­ter du igjen med bøn­der som er nødt til å tøye gren­se­ne for dyre­vel­ferd så langt de kan. Ikke av ond­skap, men for å prø­ve å skaf­fe seg inn­tek­ter.

Da Mat­til­sy­net kjør­te en di­ger na­sjo­nal kon­troll for noen år si­den, ble to av tre kyl­ling­pro­du­sen­ter tatt med buk­se­ne nede. De had­de for man­ge kyl­lin­ger på for li­ten plass, og un­der­la­get var bløtt og et­sen­de. Skad­de dyr ble ikke opp­da­get og tatt ut. Fi­re av fem slak­te­ri­er brøt reg­le­ne, heng­te le­ven­de kyl­lin­ger med bein­brudd opp etter føt­te­ne og så vi­de­re.

Det er red­sels­fullt. Og som for­bru­ke­re bør vi la va­ere å fi­nan­siere det.

Velg øko­lo­gisk

Når sant skal sies, bryr jeg meg fint lite om øko­lo­gi i de fles­te sam­men­hen­ger. I det sto­re bil­det sier forsk­nin­gen at øko­lo­gisk pro­duk­sjon hver­ken gir sa­er­lig mye sun­ne­re mat el­ler bed­re dyre­vel­ferd. Kylling ser imid­ler­tid ut til å va­ere et lo­gisk unn­tak.

I Nor­ge er det ikke så man­ge pro­du­sen­ter av øko­lo­gisk kylling, så det er en­kelt å få over­sikt. Og de øko­lo­gis­ke pro­du­sen­te­ne sco­rer bed­re på de fles­te dyre­vel­ferds­pa­ra­met­re­ne. Kyl­lin­ge­ne har bed­re plass. De har tørt og rent un­der­lag. Dags­lys. Ting å hol­de på med. Til­gang til ute­area­ler. Sån­ne ting. Re­ma-eide Stan­ge pro­du­se­rer bå­de øko­lo­gisk og ikke­øko­lo­gisk kylling, og dri­ver også på en an­sten­dig måte. Det fin­nes øko­bøn­der som ikke dri­ver bra, og ikke-øko­bøn­der som dri­ver bra. Men tom­mel­fin­ger­re­ge­len blir alt­så slik:

Har du sam­vit­tig­het og vil spi­se kylling, velg øko­lo­gisk el­ler kylling fra en pro­du­sent du vet dri­ver bra. Har du in­gen sam­vit­tig­het, og bare er ute etter den

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.