His­to­risk: Gam­le da­gers sylte­råd og verk­tøy

Hef­tet som skul­le vei­le­de i syl­tin­gens elde kunst og fun­ge­re som pris­lis­te for Chris­tia­nia Glas­ma­ga­sins ut­styr, ble førs­te gang tryk­ket i 1911.

Mat fra Norge - - INNHOLD - TEKST PER A. BORGLUND

GLASMAGASINET en­ga­sjer­te hus­stell­la­e­rer­in­ne Mi­na Thi­is til å ta seg av den fag­li­ge de­len og opp­skrif­te­ne, og hun skrev i sitt for­ord at «Hjemme­kon­ser­ve­ring sy­nes at skul­le bli me­get po­pu­la­er, naar man la­erer at ind­se, hvil­ke for­de­le den har.» Hun un­der­stre­ket at trykk­sa­ken var ut­ar­bei­det med tan­ke på ama­tø­rer i hjem­me­ne, og ikke for de pro­fe­sjo­nel­le, «som jo sed­van­lig­vis er for­sy­net med ap­pa­ra­ter, som op­he­tes ved damp, og hvor­ved han med lett­het kan be­hand­le sto­re kvan­ta.»

7 øre for en gum­mi­ring

Og apro­pos pris­lis­te: Det er ikke alle va­re­ne i bro­sjy­ren som er pri­set, men det er satt av plass for å skri­ve inn den gjel­den­de pri­sen for hånd. Men det går an å lese seg til at et Nor­ges­glass med plass til 200 cen­ti­li­ter kos­tet 1,60 (det­te var i 1924), mens en gja­er­lås var pri­set til 1,40. En gum­mi­ring til sylte­glas­se­ne kos­tet 7 øre, mens glass­lok­ke­ne til et Løve­glass kos­tet 40 øre.

Noen av da­ti­dens mat­kjen­di­ser var in­vi­tert til å si sin hjer­tens me­ning om Glas­ma­ga­si­nets pro­duk­ter, og 17. mai

1922 sat­te Dok­tor Olav Sopp seg ned på Kap Labo­ra­to­ri­um og for­fat­tet bl.a. det­te:

Kon­ser­ver­te gam­mel­ost

«Jeg an­ven­der det­te glas til ned­la­eg­ning av min gam­mel­ost. Til det­te bruk er «Lø­ve-glas­set» det mest prak­tis­ke. Jeg la­eg­ger os­ten nedi glas­set i faer­dig til­stand, slaar vin over og luk­ker til og lar den lig­ge i en tid og traek­ke sig – med and­re ord – jeg kon­ser­ve­rer min ost paa «Lø­ve-glas».

Sopp var kri­tisk til Nor­ges­glas­se­ne, for han men­te at åp­nin­gen var litt for trang. Men til syl­te­tøy var de helt ut­mer­ket.

Char­lot­te Borch skrev at «Nor­ges­glas­set» an­ser jeg for at staa langt over uten­lands­ke glas av lig­nen­de type, og bru­ker nu kun «Nor­ge» i min kon­ser­ve­rings­fab­rik.»

Rau­ma Saft­pres­se­ri, re­pre­sen­tert ved O. A. Ei­lif­sen, bi­dro med føl­gen­de skryt: «Hver­ken tys­ke, en­gels­ke el­ler ame­ri­kans­ke glas – hvor­av vi har brukt i hundre­tus­in­vis – har va­e­ret saa til­freds­stil­len­de som sylte­glas­set «Nor­ge», men Ei­lif­sen run­det av med å kla­ge over pri­sen.

Ba­ere­ne var like fris­ke

Lands­for­enin­gen til Ut­nyt­tel­se av vore Nytte­va­eks­ter bi­dro også (og på­pek­te at de nett­opp had­de kjøpt 1500 Nor­ges­glass), og kom med føl­gen­de his­to­rie:

«I midt­en av fe­bru­ar d. a. ind­brag­te hr. sek­reta­er Se­lau her­til et glas (Nor­ges­glas) mul­ter, som op­ga­ves at va­ere ned­lagt paa glas­set i høst un­der iakt­ta­gel­se av sa­er­lig ren­lig­het, men uten suk­ker el­ler an­det kon­ser­ve­rings­mid­del og uten at va­ere kokt. Mul­ter­ne had­de holdt sig fulsta­en­dig fris­ke og smak­te al­de­les delikat, saa det maa be­teg­nes som et me­get stor frem­skridt at op­be­va­re vel­mod­ne og ren­lig be­hand­le­de ba­er paa den­ne maa­te.»

DET DU TREN­GER: For å syl­te hjem­me men­te Chris­tia­nia Glas­ma­ga­sin at hus­mød­re­ne treng­te det­te ut­sty­ret. ADVARTE: Se opp for uten­lands­ke etter­lig­nin­ger!

FÅ UT SAFTEN: Frukt- og baer­pres­ser er fine å ha i kjøk­ke­net når høs­tens grø­de skal for­ed­les.

FINMEKANIKK: Til å skrel­le ep­ler og po­te­ter fan­tes det ut­styr.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.