Fruktig høstfest
Jeg er en av dem som elsker å gå på oppdagelsesferd i butikken, og kan tilbringe lang tid der om jeg har anledning til det. Til stor frustrasjon for enkelte, jeg snakker selvfølgelig om min bedre halvdel, men jeg digger det.
EKSTRA STAS er det på høsten når frukt- og grøntavdelinger over det ganske land bugner av norske råvarer. Epler, paerer og plommer i lange baner.
Det er noe helt spesielt med den norske frukten. Lyse dager og kjølige netter gjør at frukten modnes sakte og får god tid til å utvikle smak og aroma. Sammenlign et hvilket som helst eple med et norsk, og du vil alltid kjenne igjen den norske smaken.
Det mest populaere norske eplet heter Aroma og har en andel på 30 prosent. Rød Gravenstein er en god nummer to. Visste du forresten at Gravenstein, selve symbolet på norske epler, egentlig er dansk? For selv om denne eplesorten har blitt dyrket her til lands siden 1792, vokste den først i dansk jord. Det synes jeg vi skylder danskene en aldri så liten takk for.
55 tusen tonn!
Epler er faktisk den nest mest spiste frukten i Norge, kun slått av bananer. Hvert år setter vi til livs over 55 tusen tonn epler, det vil si over 10 kilo epler hver, hvorav 14 prosent er norske. Her er det fortsatt noe å hente, men dog, vi er definitivt et eplespisende folk.
Paerene står det vesentlig dårligere til med. Det produseres mindre enn en kvart paere per person her til lands, vel 120 tonn. Paerer har lengre vekstsesong og trenger tørrere og varmere klima enn epler. Derfor har det til tider vaert problemer med kvaliteten på norske paerer, som har måttet se seg slått av verdenseneren Conference.
Heldigvis finnes det håp, og det har det velklingende navnet Celina. Den nye norske paeresorten omtales som det siste håpet for fremtiden til den norske paeren. Ser du den rødflammede paeren i fruktavdelingen vet du hva du må gjøre om du vil fortsette å ha norske paerer i butikken.
Fra naturell til syltetøy
Plomme er en annen artig liten frukt som finnes i utallige former, størrelser og farger. Hele 2000 plommesorter finnes det. Plommer har sin opprinnelse i Vest-Asia, men dyrkes nå over hele verden. Den norske plommeproduksjonen ligger på vel 1000 tonn per år.
Felles for disse fruktene er at de har utallige bruksområder. Fra å spises naturell til syltetøy og til bakverk, desserter og kaker. Sistnevnte er selvfølgelig min favoritt. Fruktene har også en unik evne til å ta til seg smak, så her er det virkelig bare fantasien som setter grenser.
Velsmakende kaker og desserter trenger verken å vaere vanskelige eller tidkrevende. Det får du noen eksempler på her. Våg også å leke litt og prøv deg fram med ulike krydder for å skape ditt personlige preg på oppskriftene. Det viktigste er å bruke de norske variantene så lenge den korte sesongen varer, man går glipp av så mye ved å la det vaere.