Ar­ne Brimi vil ikke tul­le med mol­te­ne, de er best fra myra!

De gu­l­oran­sje ba­ere­ne er eks­klu­si­ve og fris­ten­de, og skal be­hand­les med aer­bø­dig­het.

Mat fra Norge - - INNHOLD - TEKST OG FOTO MET­TE MØLLER

AR­NE BRIMI sy­nes mol­ter sma­ker al­ler best rett fra myra. Ny­pluk­ke­de molte­ba­er med et lite dryss suk­ker er en de­li­ka­tes­se for kok­ken på Vianvang.

Det sam­me er lune og lett suk­re­de mol­ter ser­vert med pis­ket krem.

Unik smak

– Ba­ere­ne skal va­ere lune, men ikke kok­te. Når du skal ser­ve­re mol­ter, kan du egent­lig ikke gjø­re det en­kelt nok. I alle fall ikke hvis du har fått tak i fine ba­er. Den tra­di­sjo­nel­le molte­kre­men til jul er i så måte en flott va­ri­ant, me­ner Brimi, som også an­be­fa­ler oss å prø­ve mol­ter gra­ti­nert i egge­do­sis.

Mol­ta er sel­ve «dron­nin­gen» blant de vilt­vok­s­en­de ba­ere­ne, og sma­ken er helt unik. Mild og aro­ma­tisk, med ak­ku­rat pas­se mye sød­me og syr­lig­het. En smak det er vans­ke­lig å ko­piere.

– I dag opp­le­ver vi at sta­dig fle­re kje­mis­ke sma­ker blir blan­det inn i ma­ten. Det ori­gi­na­le blir ko­piert. Til og med i vann på flas­ke får vi sli­ke kuns­ti­ge sma­ker. Det er jo ikke vann med bringe­ba­er vi drik­ker, det er vann med kje­mis­ke sma­ker av bringe­ba­er, sier Brimi en­ga­sjert.

– Men mol­ta går det ikke an å ko­piere. Kan­skje del­vis, men ikke noe mer. Mol­ta er litt hel­lig for meg i for­hold til det­te. Vi må iva­re­ta det ori­gi­na­le, og nyte sma­ken slik den er. Jeg har stor re­spekt for mol­ta, og jeg vil ikke tul­le for mye med den, men be­hand­le den mest mu­lig na­tu­relt, sier Brimi.

Ikke kok for len­ge

Det er stas og fest å ser­ve­re mol­ter. Ba­ere­ne er ikke all­tid så enk­le å fin­ne. De tri­ves best på myrs­let­ter en­ten langt til fjells el­ler i krong­le­te kratt­skog. Slik som fine og hem­me­li­ge kan­ta­rell­ste­der har man­ge av oss ei egen molte­myr vi gjer­ne vil hol­de for oss sjøl. Litt hem­me­lig­hets- krem­me­ri er det all­tid rundt molte­høs­ten.

– Det vokser ikke så mye mol­te ak­ku­rat her rundt Vianvang, men jeg har noen my­rer, smi­ler Brimi.

Han tøm­mer et stort spann av de eks­klu­si­ve ba­ere­ne ut­over kjøk­ken­ben­ken. Noen skal ser­ve­res som de er, med litt suk­ker og krem. Res­ten skal bli til syl­te­tøy og li­kør.

– Molte­syl­te­tøy er ele­gant og godt. Det er vik­tig at ba­ere­ne ikke ko­ker for len­ge, og jeg bru­ker hel­ler ikke mye suk­ker. De som øns­ker mer søt­smak kan ta i litt eks­tra, men mod­ne mol­ter er gans­ke så søte i seg sjøl, me­ner Brimi.

En spen­nen­de molte­li­kør la­ger han en­kelt med vod­ka, litt suk­ker og godt mod­ne mol­ter på ei glass­flas­ke. Et av syl­te­tøy­ene får en li­ten smak av ake­vitt.

– Jeg har prøvd mye for­skjel­lig, men har kom­met fram til at opp­skrif­ter med mol­ter ikke skal va­ere for krea­ti­ve, un­der­stre­ker Brimi.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.