Lag et helnorsk ostebord

Inviter på et sensommerlig ostebord med norsk ost og nysyltet norsk frukt og baer. Her er gode tips også til drikkefølget.

DET ER FÅ TING som gjør meg så lykkelig som den norske sensommeren og tidlig høst, når naturen øser sjenerøst av sitt overflødighetshorn. Frukt og baer er selvsagt best når de nytes så friske som mulig, men det kan vaere lurt å konservere noe for magrere og mørkere tider. Men det er ikke bare frukt og baer som smaker godt på denne tiden. Den norske osten – og da snakker vi om den som lages med kjaerlighet av det stadig økende antall norske ysterier.

Sjekk ystedatoen

Osten fra de små ysteriene er nemlig ofte merket med dato for ysting, og da vet du også at melken stammer fra dagene før. Hvis osten ikke er merket med ystedato, er det bare å spørre. Denne typen ost selges nemlig stort sett – dessverre og heldigvis på samme tid – i spesialforretninger og fra ostedisker med kunnskapsrik betjening.

Men stadig flere butikker lager sin egen lokale hylle hvor du kan finne oster fra et naerliggende ysteri. Stadig flere produsenter har fått innpass hos kjedene og er dermed å finne nesten overalt.

En ostebordfavoritt har vaert Den Blinde Ku i Ås, men den tragiske brannen i våres har satt en midlertidig stopper for ost herfra. Derfor må vi lete andre steder etter deres signaturost, nemlig Ås-utgaven av camembert.

Eiker Ysteri har en slik og flere til, alle laget av kumelk. Mens Eiker-camemberten er mild med aromaer i retning sjampinjong, er Holtefjell litt skarpere, en rødkittmodnet ost med god smakskraft som finnes i tre ulike modningsgrader.

Camemberten til Gangstad Gårdsysteri på Inderøy i Nord-Trøndelag finnes både med og uten karve, men det er den siste som passer best til vårt ostebord, da karven kan bli vel markant.

Sjefen for upasteurisert ost Saueost har vi dessverre ikke noe av her til lands. Men geiter er det mange av. Og en av de ivrigste ambassadørene for ost av geitemelk er fransk, Pascale Baudonnel som holder til i Undredal, der Pascale lager ost sammen med andre geitebønder. Undredalsosten finnes i hvit og brun utgave men det er den hvite av halvfast saltet type som er interessant til vårt ostebord.

Fra Haukeli Ysteri, som er drevet av Tine, kommer en franskinspirert geitost, av typen chèvre, men den er så vellykket at vi tar den gjerne med på ostebordet vårt.

Lille Aske er laget av geitemelk fra Aurenes-gården i Rogaland som lett kunne havnet i Haukeli-osten, men som i hendene på Bo Jensen blir til askekledd kremet ost. Denne osten, som har hentet inspirasjon fra Frankrike, oppnådde en av de aller gjeveste prisene, Supergold, i fjorårets oste-VM, World Cheese Award.

Selv om franskmennene hevder å sitte på referanseosten i den blå klassen, nemlig roquefort, var det faktisk en norsk blåmuggost av kumelk som stakk av med seieren i oste-VM i 2016. Kraftkar er Norges mest kjente ost utenom Jarlsberg.

Eller gå for Blåmann fra Skånaliseter Gårdsysteri i Nord-Trøndelag, den er en blåmuggost i en egen klasse som ligger tett opp til fransk roquefort, selv om den altså er laget av geitemelk og ikke sauemelk. Fra samme ysteri kommer Balder lagret som minner om en vellagret pecorino (italiensk saueost som konsistensmessig minner om parmesan).

Utfordrende for vinen

Ost er en utfordring når det gjelder vinfølge. Og et ostebord bestående av mange ulike oster hvor den ene er «verre» enn den andre og gjør utfordringen enda større. Tilbehøret i form av syrlig-søt syltet frukt er nok en hindring for vinen. Så da gjelder det å finne minste motstand vei. Selv om de fleste foretrekker rødvin til ost, og i hvert fall nå som det lakker mot kjøligere tider, må vi fremheve det faktum at hvitt er best til ost – uansett.

Og bedre kompanjong til ostebordet som også er tilpasset lommeboken enn

(kr 186,90) skal du lete lenge etter. Den klarer så vel den tørre og litt klebrige konsistensen til Haukeli-chèvren som den fete og kraftige smaken i Kraftkar og den litt knudrete konsistensen og skarpe smaken i Blåmann servert med solbaersyltetøy.

Øl er bankers

Øl og ost er også et relativt nytt område for alle som har klamret seg til «ost og rødvin». Heller du normalt til hvitvin, vil et øl av belgisk lys type som norskbryggete

(kr 59,90) fungere veldig godt. Den gode sødmen og fruktigheten gjør også jobben med blåmuggosten.

Heller du derimot i retning mørkere og søtere toner, er

(kr 44,80) en stor og god munnfull til de skarpeste ostene, samtidig som det er leskende nok for de mildeste ostene.

En søt hetvin som portvin, madeira eller banyuls hamler opp med blåmuggosten, men blir for søt og alkoholsterk til flere av ostene. Mange elsker den rike amaronevinstilen, som ofte kan blir for mye av det