Joacim Lund lager norsk versjon av Hawaiis nasjonalrett
Nå kan sushi ta seg en bolle
I FJOR VAR BRENT mat trendy i USA. Helt sant. Kokkene byttet ut sous videsirkulatorene med flammekastere, magasinene trykket bilder av forkullede retter, helsebloggerne varslet langsom, pinefull død og analytikerne mente at trenden hadde sitt utspring i folks lengsel etter det autentiske.
Her hjemme har sushi vaert trendy i mer enn ti år. Da jeg ba en nederlandsk venn beskrive Oslo etter å ha ruslet rundt i byen noen dager, oppsummerte han det i to ord: Grus og sushi. Men andre trender kommer og går parallelt med den japanske tradisjonsmaten. Burgertrenden har vedvart en stund. Peruansk ceviche er kanskje over toppen, hva vet jeg. Og plutselig er den hawaiianske retten poké hetere enn solen, så trendy at Hawaii opplever en markant økning i antallet turister som besøker øyene.
Hvorfor?
Lar seg forklare
Setter jeg hele min beskjedne analytiske kraft inn, ender jeg opp med tre grunner til at akkurat poké ble en stor trend. Ingen av dem handler om nordmenns lengsel etter det autentiske.
1. Retten er omgitt av visuelt godteri og populaerkulturelle referanser. Surf, Hawaii-tema med palmer, bølger og nostalgiske trykk med hula huladamer, blomsterkranser og bastskjørt.
2. Poké er rask og veldig god mat.
3. Poké-bølgen treffer sunnhetsbølgen. Dette er virkelig sunn hurtigmat, noe som ikke er hverdagskost.
Kanskje finnes det en fjerde grunn også, nemlig at det hele minner veldig om den allerede superpopulaere sushien, dekonstruert og lagt i en bolle. Alt dette kan vaere årsaker til den nyvunne popstjernestatusen. Men i pokés tilfelle er det faktisk mulig å spore populariteten tilbake til én dame.
First we take Manhattan
I oktober 2015 skrev New York Times’ restaurantanmelder Ligaya Mishan om Sons of Thunder, en relativt nyåpnet, men likevel konkurstruet poké-sjappe på Manhattan. Mishan er opprinnelig fra Honolulu, og beskrev maten og stedet med en varme og entusiasme som klarte å narre hipsterne til å slippe spisepinner, burgere, surøl og alt annet de måtte ha i hendene og stille seg i kø utenfor Sons of Thunder. Så til de grader populaert ble det, at poké-sjappene snart poppet opp som paddehatter på Manhattan. Da tar det normalt ikke så lang tid før noen prøver lykken med samme konsept i Los Angeles. Kanskje svinger en kokk fra Paris eller London innom og reiser inspirert hjem, kanskje fanger asiatiske medier opp trenden, og så har du det gående.
Selv Oslo har nå fått sin egen pokérestaurant, Pacific Poké på Bislet.
Aloha!
I det hawaiianske øyriket handler mye naturlig nok om sjømat. Poké betyr visstnok å dele, skjaere eller kutte, og begynte som så mye annet med en praktisk greie. Fiskerne kastet avskjaer fra fisken i en bolle sammen med alt annet de måtte ha for hånden, inkludert alger, tang, grønnsaker, nøtter, blomster og fjas. Men fellesnevneren er altså alltid rå fisk, i alle fall i de oppskriftene jeg har sett. For jeg har ikke vaert på Hawaii, i alle fall ikke siden 1986, og for å vaere aerlig husker jeg ikke hva jeg spiste, bare at jeg surfet på et boogieboard på Waikiki beach, kuttet opp skinnleggene på koraller og fikk en blomsterkrans av en søt lokal jente som het Sonya.
Denne gangen strakk ikke reisebudsjettet til, det ble Bislet.
Hurtigmatens Formel 1
Det første som slår meg når jeg bestiller maten på Pacific Poké, er hvor raskt det går. Fra jeg kommer inn til jeg har maten foran meg, tar det et halvt minutt. Alt ligger klart, det er bare å legge det i bollen. Det neste som slår meg, er hvor innbydende det ser ut, med sjømat og planter og rike farger. Altså: Allerede før jeg har smakt, kan jeg slå fast at poké er raskere, sunnere og mer fristende enn McDonalds-mat.
Etter hvert som jeg spiser meg gjennom lagene står det stadig tydeligere for meg at poké består bastskjørttesten, et helt reelt fenomen som handler om at ting som er kule i syden ikke nødvendigvis er like kule hjemme. Du kan godt gå med sarong når alle andre gjør det på en øy i Asia et sted, men når du er tilbake på kontoret, ser det ut som om det har revnet for deg. En stor, hvit cowboyhatt