SJALOTTLØK

Arne Brimi har gjort den berømt og populaer, men allerede i vikingtiden ble sjalottløk brukt her i landet.

12: På denne siden i Arne Brimis første kokebok (Frå Lom til Lyon,

1987) dukker sjalottløken opp for aller første gang. I en oppskrift på krepsekraft skal det brukes «10 sjalottlaukar».

HMMMM: «Den har en atskillig skarpere smak enn kepaløken», het det om sjalottløk i et hefte fra 1951. I dag omtales løken gjerne som en mildere variant av vanlig gul løk.

FRA 1845: «I Mangel af Peberrod kan man lave en Slags Souce til ferskt kogt Kjød, der bestaaer af Kjødkraft, hvori en heel Deel fiinhakket Chalottesløg kokes», skrev Hanna Winsnes.

VARIERER: En sjalottløk består av mellom fire og ti fedd. Fargen kan variere fra hvit til fiolett, men den er stort sett rødbrun i skallet.

DÅPEN: Navnet sjalottløk kommer fra latin, «løk fra Askalon» (den gang i Palestina, i dag Ashqelon i Israel), der den angivelig først ble dyrket.

VARIANT: Banansjalottløk skiller seg fra vanlig sjalottløk ved at den er større og har en mer avlang form.

SUNN: Sjalottløk inneholder mer vitamin C enn vanlig gul løk. Den klassiske løksmaken kommer av plantestoffer som inneholder svovel.

DEN GANG DA: «Sjalottløken brukes mest i pickles-oppskrifter og i chutneys», skrev Knut Faegri i 1966.

MANGE: Sjalottløk er i narisissfamilien, det finnes 450 løkarter bare på den nordlige halvkule.

HJEMLIG: Det vokser fire ville løktyper i Norge (ramsløk, gressløk, strandløk og sibirgressløk), men det har blitt dyrket løk her i landet minst siden vikingtiden (ca. år 800 – 1050).