Gjør plass til de nye «norske» kakene
Når var siste gang du fikk servert fyrstekake, tropisk aroma eller toscakake på kakebordet, juleavslutningen eller fredagskvelden? Jeg ser disse innslagene sjeldnere og sjeldnere i festlige anledninger og sammenkomster.
FOR MIN DEL begrenser det seg stort sett til der hvor svigermor er involvert. Og for all del, ikke et vondt ord om de såkalte gammeldagse kakene, jeg vil de slett ikke til livs, men i dag må vi snakke litt om de nye «norske» kakene.
Som i overkant kakeinteressert har jeg naturlig nok også i overkant øynene på hva som rører seg i kakeverdenen. Suksessterte, Kvaefjordkake og sjokoladekake i langpanne holder fortsatt stand, men gjerne med ulike variasjoner. Det har også kommet noen gjengangere på det norske kakebordet som slett ikke er norske, men har blitt adoptert av oss og stiller side om side med de ordentlige klassikerne.
Multikontinental kake
Det aller beste eksempelet synes jeg er pavlova. Mange steder har den florlette marengskaken utkonkurrert bløtkaken på nasjonaldagen. Og selv om den kan se norsk ut toppet med røde og blå baer på hvit krem, kommer den faktisk helt fra den andre siden av verden. Kaken ble laget til aere for den russiske ballettdanseren Anna Pavlova på en av hennes turer til New Zealand eller Australia (akkurat hvor strides historiefortellerne) på 1920-tallet. At det skulle bli en «norsk» nasjonaldagskake hadde noen neppe forutsett.
Kaken er også veldig anvendelig og kan lages i utallige varianter; med sjokolade, i etasjer, med baer, sjokolade, banan, karamell, iskrem, you name it. Selv har jeg denne gangen laget en hybrid mellom pavlova og snickers. Her snakker vi Russland møter «down under» møter USA. Det kan bli krig av mindre. Den eneste konflikten denne kaken vil forårsake er kampen om det siste stykket.
Apropos USA. Mye av det mest populaere jeg ser på både matblogger og kakebord er typiske amerikanske varianter. Sitronmarengsterte kom for fullt for under ett tiår siden, himmelhøye lagkaker med overdådig glasur likeså, sammen med cupcakes, red velvet cake, chocolate chip cookies, cake pops og så videre.
The american way
Og så må vi ikke glemme oreo-kjeks. Den erkeamerikanske kjeksen er ikke bare populaer i seg selv dyppet i melk, men har blitt en viktig ingrediens i kaker. I min tid som bakeblogger har jeg opplevd at oreo-ditt og oreo-datt alltid blir populaert og godt besøkt. Folk rett og slett elsker å bake med denne kjeksen, og har gjort det lenge. Over ti år har gått siden vi ble introdusert for Oreo dream cake, trelagskaken med oreobunn, sjokolademousse og ostekrem. Jeg kjenner opptil flere som har forspist seg på denne.
Vi må heller ikke glemme brownies, som fortsatt holder stand år etter år. Den fudgy og mektige kaken er veldig lett å lage og er gjerne kaken ungdommer sverger til når de skal bake. Det vanskeligste er å ikke oversteke dem, brownies skal vaere klissete.
Så altså, ingen lefser, ingen mor monsen og ingen marmorkake i månedens spalte. Jeg er ikke så sikker på om redaktøren er strålende fornøyd med månedens tema, men siden du sitter og leser dette har han (heldigvis) latt det passere. (Under tvil, red. anm.) For en som elsker å eksperimentere i bakebollene og suger til seg ny bakeinspirasjon over en lav sko, er det en fryd å adoptere nye impulser fra både inn- og utland, det gjør bare utvalget større og smakene flere.