10 fakta om ribbe
Svineribbe er for mange selveste julematen. Og hvert eneste år melder bekymringen seg igjen: Hvordan få sprø svor? Her er 10 punkter du kan kose deg med mens du gleder deg til 24. desember.
LOGISK: Å tilberede og spise ribbe ble vanlig samtidig med at støpejernkomfyrene ble tilgjengelig for folk flest, tidlig på 1900-tallet. Først da ble det mulig å tilberede retten slik vi kjenner den i dag.
HISTORISK: Hanna Winsnes skrev i 1845 at «Ribbeenstek steges paa en Time, og kan endog steges i en stegepande, naar den kun bliver vel passet for at braendes.» Fettet ble til saus, blandet med eddik og sennep.
HÅND I HÅND: Det ble ikke vanlig å produserte kjøtt fra svin før potetene kom hit til landet, på 1700-tallet. Først da ble det nok avfall fra husholdningene til å fø på dyret med den lekre og fete ribba.
IKKE SLANKEKOST: 100 gram stekt familieribbe inneholder 39,6 gram fett. 80% av ribba er spiselig.
76%: Andelen husstander på Østlandet som spiser svineribbe på julaften. Tallet for Vestlandet er 14%, der er det pinnekjøtt som dominerer.
500 GRAM: Beregn så mye ribbe per voksen person, da har du nok til ribbe på frokostbordet dagen etter også.
VIKTIG: Ribbe må gnis inn med salt og pepper 3-4 dager før den skal stekes. Oppbevares i kaldt kjøleskap.
FRA 1914: Henriette Schønberg Erkens oppskrift på ribbenstek, i sin helhet: «Steken knaekkes, vandes 1 time, indgnides med pepper og salt, laegges i stekepanden med bensiden ned, paaheldes det kokende vand og saettes i sterkt ophetet ovn ca. 2 timer.»
TRE TYPER: Tynnribbe er den klassiske juleribba, med mye fett og smak. Midtribbe har kotelettkam og bein, mye godt kjøtt. Familieribbe er midtribbe der beinet er skåret av kotelettkammen, for tiden den mest populaere varianten.
FAST FØLGE: Medisterkaker, pølser (gjerne sossiser), kokte poteter, sennep, rød- eller surkål er vanlig tilbehør til ribbe. Øl og akevitt er mye brukt. Polet har to typer akevitt spesielt tilpasset svineribbe.