Nybegynnerens hånd å holde i

GLADKOKKEN

Mat laget med kjaerlighet og servert med et smil Jan Henrik Syversen

184 sider

379 kroner

Pilar Forlag pilarforlag.no gladkokken.no

JEG STOD MED denne boka i hånden inne i bokhandelen da jeg plutselig ble naermest overfalt av en ung, kvinnelig ekspeditør: «Denne boka tok jeg med meg hjem i går, du bare MÅ kjøpe den. Her er det slik mat som vi vanlige folk lager og spiser, ikke alt dette kjendiskokk-tullet med fin og vanskelig mat!»

Ingen kokkesvada

OK, da. Gladkokken (som viser seg å hete Jan Henrik) ble med meg hjem. I forordet avslører han seg som en avhoppet selger, nå med bloggen Gladkokken som viktigste syssel. Han understreker at debutboka er fri for vanskelige kokkeord og -uttrykk, og du vil lete lenge etter stablede kamskjell og skalldyrskum. Den røde tråden er god hverdagsmat, og alle rettene har en steg-for-steg-forklaring. (De har også en QR-kode, som kan leses av med mobilen og gir deg en video av det hele.)

Og det skal vår mann ha, her er det variasjon og til de grader mat fra bunnen av. Jan Henrik Syversen er en mann etter mitt hjerte når det gjelder det siste. Hva i alle dager er vitsen med å kjøpe ferdige karbonader, når du 1) kan ha gleden av å lage dine egne og 2) få noen som smaker skikkelig godt og «gammeldags»?

Kokeboka har ca. 50 oppskrifter og tips, fordelt på kapitlene suppe, kraft, middag, Gladkokkens stekeskole, saus, tilbehør og kake og dessert.

Det er en god del norsk tradisjonskost her (som kjøttkaker, viltgryte og vafler), men også mer eksotiske (men heldigvis også hverdagskost her i landet) innslag som butter chicken, italienske kjøttboller, fransk løksuppe og potetsalat fra Middelhavet. For ikke å snakke om perlen grønnsakssuppe med svineknoke. Litt av et spark på leggen til alle vegetarianere, kan man si. Som igjen får trøste seg med at det går jo an å droppe den siste ingrediensen!

Oppskriftene virker tvers igjennom grundige og enkle, og måten å løse oppgavene på er tydelig forklart.

Så hvem passer denne boka for? Jeg ser for meg et menneske som har bestemt seg for å lage mest mulig mat uten å ty til hel- eller havfabrikata, men som trenger en hånd å holde i.