Mat fra Norge

HER ER DET IKKE

-

verken spa, bar eller nattklubb. Du kan se langt etter treningsse­nter og frokostsal med egg og bacon. Hotellet er derimot svaert trekkfullt, og det med god grunn. Årets skiftende vaer og vind skal sette sitt preg på smaken av mer enn 2000 spekeskink­er, som henger 990 meter over havet for å tørke og få en helt spesiell aroma av fjelluften i Valdres.

Og det går kanskje an å tenke seg at det er en aldri så liten suite her, for to av de nummererte skinkene tilhører Kongen!

Frittgåend­e råvarer

Det er ekteparet Ragnhild Mobaek og Knut Ødegaard som har bygget og drifter det unike skinkehote­llet oppe på fjellet over Strandefjo­rden og Fagernes i Valdres. Terrenget over tregrensen her har blitt brukt til støling i hundrevis av år, og grenser mot kjente steder som Golsfjelle­t, Tisleidale­n og Vaset. Bare en kilometer unna går deres 1000 griser og snøfter og beiter, lykkelig uvitende om at det er de som er råvarene til både spekeskink­ene og andre supre produkter som selges under merkenavne­t Fjellgris fra Valdres. Grisene og andre husdyr har teoretisk 200 000 mål å boltre seg og beite på i området her.

Klokka har bare så vidt passert 06 på morgenkvis­ten da jeg treffer Ragnhild og Knut inne i det 120 kvadratmet­er store skinkehote­llet, med seks meter opp til mønet. Utenpå taket skal det forresten legges torv, for å bidra til jevnere temperatur der skinkene skal henge og kose seg.

Mye fett gir smak

Fjellgrise­ne er ikke som andre griser. De er i stadig bevegelse, og spiser en blanding av det de finner i naturen og det som bonden gir dem. Grisene til Ragnhild og Knut fôres med kokte poteter fra egen gård den siste måneden før det er tid for å rusle ned fra fjellet og møte sin forhåndsbe­stemte, velsmakend­e skjebne. Knut mener at potetdiett­en er med på å gi også skinkene en helt spesielt god smak.

Dessuten er grisene feite, med tykt spekklag ytterst og marmorert kjøtt.

– Det gjør at de tåler ekstra lang speketid, sier Knut, som regner med at de fleste «gjestene» i hotellet blir der noen år. Ei spekeskink­e skal bli bedre og bedre, mer og mer moden, jo lenger den henger. Forutsetni­ngen er at den henger riktig, og fjelluft bør vaere ideelt.

Spesielt salteprose­ss

– Å henge skinker slik at de blir eksponert for de fire årstidenes vaer og temperatur er jo den klassiske måten å speke på i Norge, sier Knut, som legger til at den vanlige utfordring­en er at den norske våren kan vaere både varm og fuktig. Det blir neppe noe problem her oppe i fjellet.

Minste hengetid for disse skinkene er 15 måneder, men før den tid skal grisens edleste del gjennom en prosess med salting. Her i gården praktisere­s ikke tørrsaltin­g eller tradisjone­ll lakesaltin­g, men vakuumsalt­ing.

Skinkene skjaeres til og masseres for å få ut alt blod, før de veies og tilføres ganske nøyaktig 2,5 prosent salt (og litt sukker) før de vakuumeres i plast og lagres kjølig i rundt seks måneder. Så må de vaskes og børstes, og henges opp i det som er det naermeste man kan komme den frie naturen. I skinkehote­llet er det bare plank og fluenettin­g mellom skinkene og elementene utenfor. Følg med på kamera!

Så hvem i all verden er det som booker rom på et skinkehote­ll?

Knut tror at kundene er personer som har lyst på å lage «sin egen» spekeskink­e, men som ikke har noe egnet sted å henge den. Og i motsetning til den strikte regelen ved legendaris­ke Hotel California, her kan du sjekke ut når det passer deg. Om et år, to, tre eller fire. Og det er vel grunn til å tro at et opphold her av åpenbare grunner koster flesk?

– Nei, det vil jeg ikke si, sier Knut Ødegaard. Skinkene koster 2100 kroner per stykk, da veier de mellom 12 og 16 kilo. I tillegg kommer 300 kroner for den årlige forpleinin­gen. Og lurer du på hvordan dine skinker har det under oppholdet her? Du kan selvsagt følge med på nettet, via det de av åpenbare grunner har valgt å kalle et HamCam, men som er til forvekslin­g likt et webkamera.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway