Kronikk: Bård Hoksrud
Det er en stor glede å overta det politiske ansvaret for norsk landbruk. Det er en naering som går godt; det blir investert for 8,5 milliarder kroner per år i modernisering og omstilling.
DET ER GODE inntektsmuligheter, og stor interesse blant ungdom for landbruksfag på videregående skoler. Produksjonsviljen er stor, for kjøtt, mjølk og egg er det et press mot at det blir produsert mer enn det som blir solgt.
Nye markeder og mangfold er derfor viktige stikkord for utviklingen framover. Jeg vil her trekke fram noen eksempler på hva som skjer i norsk landbruk.
Gode muligheter i grøntsektoren
I 2017 ble det importert poteter og grønnsaker for 3,4 milliarder til Norge. Selvforsyningsgraden for grønnsaker er på ca. 50 prosent, mens den for frukt er nede på ca. 5 prosent. Samtidig har forbruket av frukt/baer/grønnsaker i Norge økt 24% siste 10 år, og er nå dobbelt så høyt som på 1960-tallet. Norsk produksjon har ikke økt tilsvarende, og mye av forbruksveksten de seinere åra er blitt dekt opp med import. På grøntsektoren er det, i motsetning til andre områder i norsk landbruk, gode muligheter for å øke produksjonen.
Fruktbygda Sauherad
Sauherad kommune i mitt eget hjemfylke Telemark er et godt eksempel på de mulighetene som ligger i fruktsektoren. Her har det de siste årene vaert en rivende utvikling slik at det nå er 100 aktive fruktprodusenter. Hvert fjerde eple som spises i Norge kommer nå fra Sauherad. De er også i ferd med å bli store på moreller og plommer. I løpet av en femårsperiode planlegges det investeringer på 175 millioner kroner i nyplanting og utstyr for produksjon og videreforedling. Fruktnaeringen gir nå et solid bidrag til naeringsutvikling, arbeidsplasser og skatteinntekter for Sauherad.
Lokalmat er omsetningsvinner Omsetningen av lokalmat har de siste årene økt langt sterkere enn matmarkedet generelt. Salget er siden 2010 blitt mer enn fordoblet, og er nå rundt 5 milliarder kroner. Både nordmenn og utenlandske turister er interessert i, og villig til å betale for, et større matmangfold, mat som har en identitet og historie, mat som gir en opplevelse. Målet er en ny dobling av lokalmatsalget opp til 10 milliarder innen 2025.
Fra 8 til 267 typer akevitt
Nylig hadde jeg gleden av å stå for den offisielle åpningen av Norsk Akevittfestival på Gjøvik. Det var den åttende gangen festivalen ble arrangert. Mer enn 50 arrangement samlet over 30 000 besøkende gjennom tre dager.
Norsk akevitt er et godt eksempel på hva som er mulig å få til. Akevitten har hatt en formidabel reise de siste 10-årene. Mens vi i 1986 hadde åtte typer akevitt, ligger det nå 267 ulike akevitter i Vinmonopolet sine lister.
Norge er nå verdensledende på akevitt. Akevitt er det brennevinet som framfor alt har blitt oppfattet som det norske brennevinet. Det er en internasjonal trend mot økt etterspørsel etter akevitt.
Akevitteksporten doblet på få år Fersk statistikk fra Landbruksdirektoratet viser at verdien av eksport av akevitt fra Norge har økte fra 87 millioner kroner i 2012 til 197 millioner kroner i 2017. Tyskland, Danmark og Sverige er de store mottakerlandene, men også land som Australia, Brasil, China, USA, Israel, Japan, Filippinene, Russland, Singapore og Thailand står på kundelisten. Det selges nå akevitt fra Norge til
På grøntsektoren er det, i motsetning til andre områder i norsk landbruk, gode muligheter for å øke produksjonen.
hele 37 land over hele verden.
Bak tallene skjuler seg oppkjøpet av, og flyttingen av danskenes største brennevinsmerke, Aalborg Akvavit, til Norge. Det er jo litt morsomt at vi nå produserer danskenes flaggskip her i Norge.
Berg gård, Inderøy
Tidligere ble all norsk akevitt produsert av Vinmonopolet. Dette produksjonsmonopolet ble oppløst i 2005. Arcus har nå 80% av produksjonen. Resten av produksjonen deles av noen halvstore, og etter hvert mange svaert små produsenter spredt over hele landet. En av disse er Svein Berfjord på Berg gård på Inderøy, der de driver med gris, sau og akevitt. I 2017 stod akevittproduksjonen for halve omsetningen på Berg gård.
Berfjord startet med akevittproduksjon for tre år siden, og er i dag inne på Vinmonopolet med seks ulike akevitter. Hans nyeste variant, «Den gyldne Aquavit» er laget bare med norske råvarer. Det gjelder også karven, som er hentet langs den Gylne Omvei på Inderøy.
På Kimerud gård i Lier-bygda Tranby lager Ståle Håvaldsen Johnsen landets første akevitt som er lagret på tre ulike typer fat; sherry-, madeira- og nye franske eikefat, såkalt trippel cask. Halvparten av produksjonen går til tolv land i Europa. I tillegg selger han til USA, Singapore og Hong Kong.