Aldri så isgalt at det ikke er godt for noe
Ikke hørt om, sier du? Oppsøk naermeste fiskedisk og forlang at de tar inn isgalt. Stygg som juling, men en flott matfisk!
FOR HVA sier du til denne attesten, hentet fra boka Norske fisker: «Isgalt er gourmetkokkens hemmelighet. Det er sjelden man får servert denne utsøkte delikatessen på restauranter. Men skulle du vaere heldig og få den på kroken, kan du forberede et festmåltid. Isgalt har hummersmak.»
Men det er et lite problem forbundet med å få isgalt til å bite på kroken. Den lever på dyp mellom 100 og 1000 meter i Nord-Atlanteren, og foretrekker iskaldt vann. Gjerne ned mot frysepunktet. Den omtales som «ikke uvanlig i nord», men de eksemplarene vi finner i butikkene er nok et resultat av såkalt bifangst. Den blir med opp når de store båtene tråler etter andre typer fisk. Vanligvis har den blitt malt opp til fiskefôr.
Ti øre per kilo!
Det er riktig at isgalt har smak av skalldyr, og det kommer kanskje av dens egen diett. Fisken lever stort sett av små krepsdyr, men kan også glefse i seg ribbemaneter og slangestjerner. I konsistens ligner den en fast torskefisk, og det hvite kjøttet flaker seg fint.
Der jeg kjøper isgalt koster fisken 219 kroner per kilo, ferdig filetert. Det betyr at noen har tjent godt på fisken fra den kom opp av havet. For til Øksnesavisa forteller Kenneth Arntzen hos Myre Fiskemottak at fiskeren får ti øre kiloen for fisken, men at det skyldes en tastefeil.
– Det skulle vaert ett øre. Den er ganske slimete, sier Arntzen.
Og det bekrefter avisen i den samme artikkelen: «Den er slimete. Veldig slimete. Men det er bare utenpå, så hvis du ikke har en god kontakt som kan ordne deg ferdige fileter, bør du alliere deg med en god arbeidsbenk ute, god vanntilgang, et par skikkelige fiskerhansker for godt grep og noen gode kniver.»
Vaer raus med saltet
Og hvis jeg skal fortsette å lene meg på Øksnesavisa, så trenger isgalten (som også kalles havmus, sylest, og løkfisk) mye salt. Du kan dampe, steke, bake eller legge den på grillen. Journalist Ulf Emil Rakvaag skriver under på at isgalten smaker av skalldyr, det er ikke dumt å sammenligne den med verken hummer eller kreps.
Det er kanskje derfor kjøkkensjef Jimmy Øien på restaurant Rest i Oslo kaller den «en vanvittig god matfisk!»
– Kjøttet minner om uer, men det er en fast torskefisk som egner seg til steking, baking og det meste, sier Øien til NRK.
Som torskefisk som lever på dypt vann er isgalten i godt selskap med godbiter som lysing, skolest og brosme.
Willy Godtliebsen, han er omsetningssjef i Råfisklaget, sier til NRK at det ikke er mange tiår siden man også kastet breiflabben, og nå er det isgaltens tur som «ufisk» til å få en bedre skjebne. Derfor etablerer Råfisklaget et samarbeid med restaurantbransjen for å få opp bruken av fisken.
Ole Olsen på fiskemottaket Sufi i Lofoten nyanserer dette med prisen på isgalt en smule i en artikkel hos NRK. Han forteller at fiskerne får fire – fem kroner per kilo for fisken, i rund tilstand. Til sammenligning betales det rundt 25 kroner kiloen for rund torsk, altså før den er renset, hodekappet og filetert.