Litt mer enn kjøttsuppe
MENYEN VED bryllupsmiddagen var stort sett lik over hele landet. Man spiste kjøttsuppe. Det som for oss er en hverdagslig rett, ble tidligere regnet som noe av det beste man kunne by sine bryllupsgjester.»
SITATET ER HENTET fra Linda Stewarts bok Bryllup i Norge, som jeg har brukt en del tid på å bla i for å finne ut hvordan mattradisjonene har vaert i forbindelse med inngåelse av ekteskap her i landet. Det var gjerne til bryllup at man slaktet ett eller flere dyr, enten det var sau, kalv, okse eller gris. Jeg vil tippe at rein kan legges til listen. Så ble det suppe. Eller sodd, spa eller sø. Alt avhengig av hvor i landet man befant seg.
MIN INTERESSE for bryllupsmenyer skyldes utelukkende den saken jeg har gleden av å trykke i denne utgaven av Mat fra Norge, der vi rapporterer fra vielsen og festen til Anita og Lars Jacob Galåen på Røros sist høst. De to ble formelt et ektepar under åpen himmel i den fantastiske naturen rundt bergstaden, en seremoni som ordføreren tok seg av. Han hadde nok en adskillig enklere jobb enn kokken som var ansvarlig for dagens festmeny.
JEG ANER IKKE hva folk på og rundt Røros er laget av, men det er et stoff som ikke finnes mange andre plasser i landet. For ekteparet Galåen klinket like godt til med rundt 100 retter på festbordet, pluss dugelig med drikke. De gjorde festen sin om til et kulinarisk festfyrverkeri, og et utstillingsvindu for godsaker både fra lokalmiljøet og resten av landet. Ta deg gjerne tid til å lese hele listen over snadderet som ble satt frem.
HADELENDINGER er også et folkeferd med tael, og bakerst i magasinet finner du artikkelen om bonde og ostenerd Olav Lie-Nilsen, som har etablert sitt livs andre ysteri. Nå blir hans premierte oster til hjemme på gården Øvre Kjekshus, der de firbeinte melkeleverandørene tusler rundt husene. Jeg gleder meg over at Lie-Nilsen anerkjenner at England er et land med gode mattradisjoner, og har hentet inspirasjon til en av ostene sine derfra.
ANITA GALÅEN var på sin side opptatt av at «vi fikk vist fram litt av det Norge har å by på av lokal mat og drikke. Det er unike råvarer i verdensklasse.»
SA ALTSÅ BRURA. Og vi takker for invitasjon og servering!
Per A. Borglund, redaktør