«En syk og ruinert mann»
9. MAI I 1691 leverte friseren Jappe Ippes sin privilegiesøknad til kong Christian V i København. Her anmodet han om å få starte med foredling av torsk i Norge. Det ønsket han å gjøre på samme måte «som de Engelskce i Boston og paa andre steder i det nye Engeland, sampt og de franske udi Terneu gjør.»
Slik introduseres hovedpersonen i denne boka. Han ville med andre ord begynne med klippfisk. Saltfisk. Og det skulle skje på Nordmøre, i Lille Fosen som i 1742 ble til kjøpstaden Kristiansund.
Skottene overtok
Forfatter Daniel Ødegård skriver i sitt forord at Jappe Ippes klippfiskvirksomhet på Nordmøre på 1690-tallet ble en episode, men at arbeidet ble tatt opp igjen 40 år senere av skottene John Ramsay, William Gordon og George Leslie. Det var skottenes etablering som gjorde klippfisk til Nordmøres og Kristiansunds hovednaering gjennom mer enn 200 år.
Vel, Christian V sa altså ja, og Jappe fikk full frihet til å bruke sine to galioter til å kjøpe opp fisk i området. Og han fikk i praksis enerett til eksport av klippfisk fra det nordenfjeldske så lenge privilegiet varte.
Jappe Ippes kjøpte et par gårder der han etablerte seg, og den dag i dag finnes det spor etter klippfiskvirksomhet på Bekkeholmen. Men det angivelig eneste som står igjen etter Jappe er et hull i fjellet der det er plassert en fortøyningsbolt.
Det første klippfiskeventyret tok slutt i 1697, mens Jappe fortsatt bare var litt over 40 år gammel. Hans død ble endelig bekreftet i 1718, og 25 år etter at han forsøkte seg som gründer omtales han som «en syk og ruinert mann, helt avhengig av andres sin hjelp.»
Boka om Jappe Ippes er svaert detaljert, preget av mange og interessante kilder, ikke minst fra Nederland. Billedmateriellet er rikt, kanskje det mest omfattende jeg har sett i en bok om klippfiskhistorien her i landet. Boka vil selvsagt ha størst interesse for de som kjenner geografien og menneskene i områdene som beskrives, men er også spennende og laererik for oss som strengt tatt bare er interessert i klippfisk.