Best eller verst i verden?
OMTRENT I SAMME øyeblikk som Filip August Bendi vant sølvet i Bocuse d´Or i Lyon, også kjent som VM i kokkekunst, kom nyheten om at norsk mat var blitt kåret til verst i verden. På en liste laget av nettstedet havnet vi på 95. plass. Helt sist, bak Latvia og Marokko. Listen toppes av Italia, Hellas og Spania.
AV DE ANDRE nordiske landene kom Danmark på en 35. plass (de setter nok større pris på seieren i Bocuse d´Or!), Sverige ble nummer 62, Finland nummer 72 og Island sikret seg en ikke akkurat gjev 91. plass. Og bare så det er sagt med en gang: Dette er en tullekåring. Men den sier nok litt om hvordan verden ser på oss.
OG DET ER slett ikke noe nytt. Da Rona Dedichen i 1959 ga ut den danske boka Europas bedste mad fikk Norge vaere med, men de håndplukkede oppskriftene fra vårt land var makrell med pepperrotsaus, lefser, fiskepudding, hummersaus (til puddingen) og bløtkake. Et utvalg som heller ikke i dag får de kulinariske vaerhårene til å vibrere.
I ÅRETS KÅRING blir Norge «berømmet» for bl.a. laks, Jarlsberg, geitost, lefse (igjen!), kjøttboller, pinnekjøtt, fiskesuppe, lapskaus, sodd og fårikål. Lutefisk topper listen over våre mest populaere retter, noe som mildt sagt ikke stemmer med virkeligheten. Jeg tillater meg også å betvile at Maaemo er stedet for deg som vil ha pinnekjøtt. Selv om restauranten med tre Michelin-stjerner en gang skal ha hatt en slags variant på menyen.
BASERT PÅ DEN historiske premielisten i Bocuse d`Or er Norge en kulinarisk stormakt. Våre kokker har vunnet fem gull, fire sølv og fem bronsemedaljer i de 17 finalene vi har deltatt i. Du kan jo prøve å sjekke medaljestatistikken til Italia, Hellas og Spania ...
Å VINNE internasjonale kokkekonkurranser er viktig på mange måter, ikke minst for å sikre rekruttering til faget. Nettbaserte kåringer er ikke viktige i det hele tatt.
DET VIKTIGSTE er å reflektere over hvorfor land som Italia og Spania har en så totalt annerledes matkultur enn oss. Hvorfor folk der bruker vanvittig mer tid og penger på mat og måltider enn oss.
NORSK MATKULTUR er fest- og høytidsbasert, mens hverdagsmaten alt for ofte er like grå som vassgraut. La oss få tilbake smørøyet!