Løk fjernet gift fra ølet
REISENE SOM ENDRET VÅRE MATVANER
Wenche Frølich 254 sider
399 kroner Fagbokforlaget
WENCHE FRØLICH er professor i mat- og ernaeringsvitenskap, og i denne boka har hun tatt for seg råvarer, drikke og krydder som vi tar som en daglig selvfølge her i landet. Hvor kommer alt dette fra? Hvilke løyper ble tråkket opp før også nordmenn kunne sette seg ned og nyte poteter, rabarbra, kaffe, løk og sukker?
Fikk betalt i løk
Potetens vei til Norge er kanskje den som er best belyst, men hva med løk? I naerheten av der jeg bor dyrkes det løk i stor stil, og Frølich skriver som sant er: «Å lage mat uten løk er nesten utenkelig. Det mener i allfall de fleste kokker.» Hvor kommer så løken fra? Det er enighet om at den dyrkede løken kommer fra den sørvestlige delen av Asia, og nomader bragte den videre til bl.a. Mesopotamia (dagens Irak, deler av Syria og sørøstlige Tyrkia) og India. Knollene holdt seg jo godt, og kunne plantes der man ville. Allerede 3000 år før vår tidsregning ble løk dyrket i store mengder i Egypt, og var også et betalingsmiddel. Hundretusener av fattige arbeidere som bygget pyramidene fikk sin lønn i form av løk!
Det var romerne som tok med deg løk til
Europa, og den nådde England i årene 747–814. Dette var i Karl den store tid, og løk var blitt en viktig råvare i kjøkkenet. Så hvordan kom den hit til landet? Ingen vet, men det er funnet runeinnskrifter fra 300-tallet der det står at løk hadde magiske krefter. I et eddadikt fortelles det at man puttet løken i drikkekaret for å motvirke at ølet skulle vaere giftig.
Og la oss se litt på rabarbra, en plante som vi ser på som en selvfølge i norske hager. Den stammer fra Kina, der det var dødsstraff for å smugle den ut av landet. Det ble importert rabarbrafrø til Skien allerede i 1845, men den ble ikke anbefalt som grønnsak før ti år senere. I 1877 ble det for første gang dyrket matrabarbra på godset Rosendal i Hardanger.
Det er verdt å merke seg at Frølich slår fast at den importerte maten lenge har utgjort mer enn halvparten av den maten vi spiser her i landet. «Dette har gitt oss mat med betydelig større variasjon enn hva vi selv hadde kunnet produsere», skriver hun, og legger til at dette har stor betydning for kostholdet både når det gjelder smak, ernaering, helse og kultur.