Hvalbiff ved reisens slutt

Det er ikke ofte utenriksredaksjonen i Mat fra Norge må rykke ut. Men en sjelden gang må vi til pers, og da snakker jeg altså ikke om hotellet på Gol.

DYRTID OG INFLASJON er tidens melodi, og da rykker det igjen i harryfoten. Svenskegrensen ligger der stadig som et Soria Moria slott, med lovnader om billig korv og fläsk. På Systembolaget er stärkøl og akevitt gunstig priset sammenlignet med pol og butikker her hjemme.

Ole Johnny lokket

For min del var det teksten «Jeg liker satsningen på kortreiste råvarer og at mye kommer rett fra bonden» på hjemmesiden til Color Line som avgjorde saken. Førstekokk Ole Johnny Andersson på Color Hybrid, fergen som patruljerer distansen Sandefjord – Strömstad, poserte med et fornøyd glis på bildet.

Loddet var kastet, og jeg bestilte en dagstur mellom Vestfolds hovedstad og hvalfangerbyen Sandefjord og turist- og handelsbyen Strömstad i Bohuslän. Skipet gjør unna én vei på to og en halv time. I praksis har du en svaert snau time til rådighet i det forjettede land før skuta gjør vendereis. (Du kan selvsagt bli hos söta syster og broder så lenge du vil, men jeg mønstret ombord på 10-båten og skulle klappe til kai igjen i moderlandet allerede klokka 16.10 på ettermiddagen.)

Valuta for pengene

Akkurat denne potensielle smuglerruten mellom Norge og EU-filialen Sverige er et typisk lavterskeltilbud. Jeg betalte 30 kroner per vei for transporten, og en brunchmeny i Utsikten Bar & Lounge (8. dekk) på turen ned var priset til 199 kroner. Da får du reservert et bord som du beholder på hele turen, og så mye påfyll av frisk appelsinjuice og kaffe som du bare orker.

Og for en servering! Etter å ha fått et lite glass med müsli og yoghurt, kom det mye brød, plenty eggerøre og massevis av bacon på bordet. Pluss et godt utvalg av pålegg. Her kunne man sitte og kose seg lenge.