Grønnere rødt kjøtt
Det var god stemning på Vianvang da Arne Brimi som første kokk fikk tilberede en biff produsert med mindre klimautslipp.
I VÅR STARTET et spennende forsøksprosjekt på Maere landbruksskole i Steinkjer, der 34 oksekalver fikk servert fôr tilsatt metanhemmere. Målet er å redusere utslipp av metangass fra storfe med 30 prosent. Med andre ord, Norsk Rødt Fe skal bli grønnere.
Stolt
Etter tre måneder i prosjektet ble de første dyrene slaktet, og for å få en profesjonell smakstest av forskningsmaterialet, tok konsernsjef i Nortura Anne Marit Panengstuen med seg både indrefilet og høyrygg opp til Jotunheimen og Arne Brimis stekepanner og gryter.
Brimi har stekt mange biffer i sitt kokkeliv, men han var likevel litt spent da han la indrefileten fra Maere i stekepannen. Ville kjøttet fra forsøksdyrene smake like godt som annet kjøtt?
– Jeg er den første som åpner en pakke med dette kjøttet i Norge, og det gjør jeg med stolthet. Dette er et prosjekt jeg har tro på. Vi som driver med mat, er opptatt av baerekraft og historikken til råvarene våre, og det blir enda viktigere i fremtiden, sier Brimi, mens han kutter opp indrefileten til fine biffstykker.
De legges i brusende smør i varm jernpanne og brunes fint på hver side.
– Kjøttet ser veldig bra ut, sier Brimi, og kjenner på spensten i biffene med en finger, mens konsernsjef Anne Marit følger nøye med. Kokken understreker at kunsten er å steke – og så hvile kjøttet – og så steke igjen.
Milepael
– Jeg setter stor pris på norsk kjøtt, og jeg heier på bonden, men kjøttets posisjon er blitt veldig utfordret. Det er blitt mer akseptert å spise avokado som er transportert fra den andre siden av jorden, enn kjøtt fra dyr som har gått på nabojordet. Norsk storfeproduksjon har allerede lavt klimautslipp i forhold til mange andre land, og hvis vi nå kan redusere med opptil 30 prosent, er det fantastisk, sier Brimi.
Han løfter fire fristende biffer ut av pannen. Nå skal de hvile noen minutter, før det skal smakstestes av både kokk og konsernsjef.
– Maere-prosjektet med metanhemmere er kjempespennende, sier Anne Marit Panengstuen.
Resultatene av prosjektet ligger nå til analyse hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås i Akershus. Studier i andre land har vist at fôr tilsatt metanhemmere gir en betydelig reduksjon i utslipp, og i Irland rundt 30 prosent.
– Metanhemmerne stopper noen biologiske prosesser, men dyrene reagerer ikke på det. Det er heller ingen rester av stoffet i kjøtt, melk eller gjødsel. Brimi er den første som lager mat og smaker på kjøttet, det er en liten milepael for oss, sier Norturas konsernsjef.
Kokken kutter en nystekt klimabiff i skiver, drysser på litt flaksalt og drypper over varm stekesjy. Han tar en bit og smatter fornøyd.
– Helt perfekt! Mørt og saftig kjøtt med god smak. Noe annet hadde jeg da heller ikke ventet.
Helt perfekt! Mørt og saftig kjøtt med god smak.
Arne Brimi
KLIMAKJØTT: Indrefileten er fra okse fra Maere landbruksskole, der dyrene får tilsatt metanhemmere i fôret for å redusere klimaavtrykket. Kjøttet renskjaeres for hinner og sener og deles opp i fine biffer.
AKKURAT PASSE: Brimi sjekker om biffene er klare. – Det er lurt å øve og laere seg å kjenne på kjøttet, det skal ikke bli hardt, men vaere akkurat passe spenstig.
PERFEKT STEKT: En saftig og mør «klimabiff» fra Brimis stekepanne.
LYNKURS I BIFF: Konsernsjef i Nortura Anne Marit Panengstuen fikk et lite kurs i biffsteking av Arne Brimi da kokken testet storfekjøttet fra Maere landbruksskole.