Mat fra Norge

Grønnere rødt kjøtt

Det var god stemning på Vianvang da Arne Brimi som første kokk fikk tilberede en biff produsert med mindre klimautsli­pp.

- TEKST OG FOTO METTE MØLLER

I VÅR STARTET et spennende forsøkspro­sjekt på Maere landbrukss­kole i Steinkjer, der 34 oksekalver fikk servert fôr tilsatt metanhemme­re. Målet er å redusere utslipp av metangass fra storfe med 30 prosent. Med andre ord, Norsk Rødt Fe skal bli grønnere.

Stolt

Etter tre måneder i prosjektet ble de første dyrene slaktet, og for å få en profesjone­ll smakstest av forsknings­materialet, tok konsernsje­f i Nortura Anne Marit Panengstue­n med seg både indrefilet og høyrygg opp til Jotunheime­n og Arne Brimis stekepanne­r og gryter.

Brimi har stekt mange biffer i sitt kokkeliv, men han var likevel litt spent da han la indrefilet­en fra Maere i stekepanne­n. Ville kjøttet fra forsøksdyr­ene smake like godt som annet kjøtt?

– Jeg er den første som åpner en pakke med dette kjøttet i Norge, og det gjør jeg med stolthet. Dette er et prosjekt jeg har tro på. Vi som driver med mat, er opptatt av baerekraft og historikke­n til råvarene våre, og det blir enda viktigere i fremtiden, sier Brimi, mens han kutter opp indrefilet­en til fine biffstykke­r.

De legges i brusende smør i varm jernpanne og brunes fint på hver side.

– Kjøttet ser veldig bra ut, sier Brimi, og kjenner på spensten i biffene med en finger, mens konsernsje­f Anne Marit følger nøye med. Kokken understrek­er at kunsten er å steke – og så hvile kjøttet – og så steke igjen.

Milepael

– Jeg setter stor pris på norsk kjøtt, og jeg heier på bonden, men kjøttets posisjon er blitt veldig utfordret. Det er blitt mer akseptert å spise avokado som er transporte­rt fra den andre siden av jorden, enn kjøtt fra dyr som har gått på nabojordet. Norsk storfeprod­uksjon har allerede lavt klimautsli­pp i forhold til mange andre land, og hvis vi nå kan redusere med opptil 30 prosent, er det fantastisk, sier Brimi.

Han løfter fire fristende biffer ut av pannen. Nå skal de hvile noen minutter, før det skal smaksteste­s av både kokk og konsernsje­f.

– Maere-prosjektet med metanhemme­re er kjempespen­nende, sier Anne Marit Panengstue­n.

Resultaten­e av prosjektet ligger nå til analyse hos Norges miljø- og biovitensk­apelige universite­t (NMBU) i Ås i Akershus. Studier i andre land har vist at fôr tilsatt metanhemme­re gir en betydelig reduksjon i utslipp, og i Irland rundt 30 prosent.

– Metanhemme­rne stopper noen biologiske prosesser, men dyrene reagerer ikke på det. Det er heller ingen rester av stoffet i kjøtt, melk eller gjødsel. Brimi er den første som lager mat og smaker på kjøttet, det er en liten milepael for oss, sier Norturas konsernsje­f.

Kokken kutter en nystekt klimabiff i skiver, drysser på litt flaksalt og drypper over varm stekesjy. Han tar en bit og smatter fornøyd.

– Helt perfekt! Mørt og saftig kjøtt med god smak. Noe annet hadde jeg da heller ikke ventet.

Helt perfekt! Mørt og saftig kjøtt med god smak.

Arne Brimi

KLIMAKJØTT: Indrefilet­en er fra okse fra Maere landbrukss­kole, der dyrene får tilsatt metanhemme­re i fôret for å redusere klimaavtry­kket. Kjøttet renskjaere­s for hinner og sener og deles opp i fine biffer.

AKKURAT PASSE: Brimi sjekker om biffene er klare. – Det er lurt å øve og laere seg å kjenne på kjøttet, det skal ikke bli hardt, men vaere akkurat passe spenstig.

PERFEKT STEKT: En saftig og mør «klimabiff» fra Brimis stekepanne.

LYNKURS I BIFF: Konsernsje­f i Nortura Anne Marit Panengstue­n fikk et lite kurs i biffstekin­g av Arne Brimi da kokken testet storfekjøt­tet fra Maere landbrukss­kole.

 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway