Justerer på julebaksten
KLASSISKE julekaker på nye måter» høres ut som en befrielsene, eller kanskje et komplett mareritt? Alt avhenger sikkert av hvor tradisjonell eller eksperimentell du måtte vaere i kakeveien.
«Jeg elsker julekaker og har sikkert spist hundrevis av pepperkaker i løpet av livet – det er en klassiker. Samtidig er det gøy å gjøre en vri på de tradisjonelle kakene våre, og variere både smak, utseende og bruk», skriver Frida Anker Kulmus i sitt forord.
Ikke lenger kjeks
Hun påpeker også at julekakene våre har blitt bakt i lang tid, og sikkert tåler at de blir moderniser, gjort litt friskere og finner nye varianter som gjør at vi fortsetter å bake.
Så hva er det som skjer med den tradisjonelle julebaksten når Kulmus griper inn? Hvis vi ser på Henriette Schønbergs Erkens oppskrift på serina-kaker fra 1914, så skal de bestå av hvetemel, farin, smør, egg, mandler, hjortetakksalt og vaniljesukker. I Kulmus’ versjon har serinakaker ikke bare mistet bindestreken i navnet, men de blir ikke lenger laget som kjeks. Forfatteren skriver at hun lager dem som cookies, med en seig og myk kjerne. Nye ingredienser er salt, bakepulver, perlesukker, natron og brunt sukker.
Kulmus omtaler Mor Monsen som en «klassisk sitronkake», men i det vi kan kalle originalen fra 109 år tilbake er det ikke så mye som en dråpe sitron i oppskriften. Schønberg Erken nøyde seg med smør, sukker, egg, hvetemel, mandler, korinter og vaniljepulver. Frida Anker Kulmus utvider ingredienslisten med bakepulver, saft og revet skall av en sitron, rosiner, brunt sukker, melk og kokosstrø. Det kalles vel strengt tatt fornyelse, og det er noe vi alle trenger.
Jeg synes pepperkakemuffins med blåmuggost lyder spennende, og her har forfatteren tatt utgangspunkt i den vedtatte sannheten at pepperkaker og blåmuggost kler hverandre. Hun har rett og slett bakt osten inn i en muffins med pepperkakesmak. Høres besnaerende ut.
Også i kapitlet om desserter tøyser og tuller hun. Strull serveres med klassikeren trollkrem, mens riskremen får følge av karamell med multer. Karamellpuddingen får smak av safran og pistasjkrokan, og hvorfor ikke?
(PS. Denne boka ble utgitt i 2022, men for sent til å bli omtalt i Mat fra Norge før jul den gang.)