Riksrevisoren roper varsko om norsk matvare-sikkerhet
En undersøkelse fra Riksrevisjonen slår fast at Norge ikke er godt nok forberedt på at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten.
OSLO: – Myndighetene har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. God beredskap handler om å vaere godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som i slutten av oktober la frem sin rapport om matberedskapen i Norge.
Det er kritikkverdig at så mye god matjord bygges ned, mener Riksrevisjonen, som også savner risikovurderinger og bedre planer i tilfelle matimporten svikter.
«Kritikkverdig» er den nest høyeste graden av kritikk institusjonen kan komme med.
Fire fotballbaner matjord forsvinner daglig
Siden 1949 er 1,2 millioner dekar dyrket og dyrkbar jord blitt omdisponert til ulike utbyggingsformål i Norge.
Det påpekes at det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, men at det er blitt mindre av den beste jorden, der det kan dyrkes korn og grønnsaker.
Fra 2005 til 2022 ble over 215.000 dekar dyrket eller dyrkbar mark omdisponert, går det frem av rapporten.
Det tilsvarer i gjennomsnitt fire fotballbaner om dagen i denne perioden. Matjord forsvinner når politikerne bestemmer at områdene skal brukes til andre ting og eventuelt gir unntak fra reglene som skal verne den.
Riksrevisjonen mener virkemidlene for å ivareta matjord er for svake. Det påpekes også at mye matjord ikke blir dyrket på, og at «oppfølgingen av driveplikten er for dårlig.» Dessuten er dreneringsaktiviteten for lav. Drenering er viktig for å ta vare på matjord.
Mye import
I dag er 60 prosent av all maten vi spiser enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyr og oppdrettsfisk.
Rapporten slår fast at det ikke er tilfredsstillende at Landbruks- og matdepartementet og Naerings- og fiskeridepartementet ikke har gjort bedre forberedelser dersom det skulle oppstå vesentlig svikt i tilgangen på mat eller fôr.
Myndighetene har ikke vurdert ulike hendelser som kan medføre vesentlig svikt i tilgangen på mat, påpeker riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, men tilføyer:
– Sannsynligheten for at vi ikke får importert nødvendige matvarer og forråvarer, er lav.
Mer fisk og poteter
Hvis det likevel skulle skje, har Norge sannsynligvis stor selvforsyningsevne, mener Riksrevisjonen og viser i sin rapport til at vi da må spise mye mer fisk. I dag spiser vi i snitt 250 gram fisk i uken. Skal vi dekke kaloribehovet med fisk og sjømat, må vi spise én kilo fisk – om dagen.
Vi kan også dyrke mer poteter og rotgrønnsaker. Å redusere kaloriinntaket er også en mulighet, påpeker riksrevisoren.
Naerings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet bør lage et anslag for Norges selvforsyningsevne, mener riksrevisoren. De bør også utrede hvordan kostholdet og matproduksjonen i jordbruket, havbruket og fiskeriene ved behov kan omstilles ved kortvarige eller langvarige kriser.
De to departementene bør lage en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning som også inkluderer en vurdering av situasjoner med en ikke velfungerende internasjonal handel, anbefaler Riksrevisjonen.