By på flytende varme
Han påstår at det meste i livet blir bedre med noe varmt i koppen eller glasset. Nå har Arnt Steffensen skrevet en bok om de varme vinterdrikkene.
VI NORDMENN kan vaere eventyrlystne på en god dag, men når det gjelder varme drikker er vi nok litt konservative. Kaffe og te til hverdags, kakao og Irish Coffee i helgen, samt strie strømmer Tomtegløgg før jul. Der stopper det gjerne opp, men det finnes så mye mer som kan varme kroppen, sier forfatteren.
I boken «Varme vinterdrikker» finnes en lang rekke varmende drikker som er tilpasset den kalde årstiden. Her finner du glemte klassikere fra middelalderen, moderne nyvinninger fra storbyenes kaffebarer samt en del varianter som befinner seg omtrent midt imellom. Mange av drikkene appellerer så definitivt til den voksne smak, mens andre trygt kan serveres til de yngste. Varmende tequilasjokolade og kong Olavs varme sjokolade er definitivt i hver sin klasse!
En overraskende vin
Steffensen disker ikke bare opp med et pent knippe drikker, men tar oss med et par tusen år tilbake i tid. Romerne varmet opp drikke og smakte den til med krydder. Det er trolig at folk før dem gjorde det samme. Og i verdenshistoriens første kokebok, den kom på 400-tallet, er det en oppskrift på gløgg.
– Navnet på drikken kan best oversettes med «overraskende vin», forteller Arnt Steffensen. Ur-gløggen inneholdt vin som var smakt til med godsaker som honning, pepper, laurbaerblad, safran og dadler.
Også her i landet ville folk varme og styrke seg med noe godt i glasset. Steffensen forteller om starten:
– En variant av punsj, som ble vanlig på 1700-tallet, var bishop, eller biskop/ bisp som den het i Norge. Dette var yndlingsdrikken til apostelen Peter, som blir ansett som den første biskopen av Roma, ifølge kokebokforfatter Karen Dorothea Bang i «Fuldstaendig norsk kogebog» fra 1835.
Drikken var laget på portvin, og fikk navnet sitt fordi biskopen hadde en purpurrød drakt til høymesser og lignende. Biskop kom opprinnelig fra England, og ble svaert populaer i de protestantiske landene nord i Europa, saerlig fordi den var et lite spark til den katolske kirken.
Svensk juletradisjon
De fleste av oss har et forhold til førjulstidens gløgg, og her oppe i nord var det svenskene som var først ute med skikken, som trolig oppstod i Tyskland.
– Mot slutten av 1800-tallet fant noen driftige svenske vinhandlere på å klistre juleetiketter på gløggflaskene, pyntet med julenisser og stjerner, noe som ble en stor suksess. Fra å vaere en drikk som egentlig bare skulle varme kroppen når det var kaldt, ble gløgg et symbol på adventstid, julemarkeder og julefeiring. Norge var i union med Sverige på den tiden, og adopterte villig gløggtrenden.
Arnt Steffensen er opptatt av at varmende vinterdrikker også skal komme de yngste til gode og glede.
– Selvsagt skal også barna få vaere med. Rundt halvparten av vinterdrikkene i boken er uten alkohol, så det bør vaere noe for enhver smak.