Bønder i hipsterland
For sørlendingene bak restauranten Bønder i byen, handler høsten om sopp, epler og langstekt geitekjøtt.
DE ANSATTE HAR grønne T-skjorter fra Felleskjøpet og traktormerket John Deere. Men de er ikke sponset med annet enn selve trøyene. De bare syntes det var moro med den landbruksassosiasjonen.
– Ingen av oss er bønder. Jeg er vel å merke oppvokst på landet, men slett ikke på gård, sier Tom Helge Djuphagen.
Hyller råvareheltene
Det begynte i Kristiansand i 2015. Sammen med to kolleger fra restaurant Sjøhuset, Trond Kristiansen og Kristoffer Pedersen, ville Djuphagen lage en restaurant der «råvareheltene» fikk dominere. De lot seg inspirere av lokalmatprodusenten Trine Lohne med gårdsbutikken «Trine på Gården» i Søgne. I tillegg lengtet de tilbake til barndommens retter som ferskkjøttsuppe, kompe, fiskegrateng og lever i fløtesaus. Dermed startet de restauranten Bønder i byen, midt i Kristiansand sentrum.
– Ganske raskt gikk det så bra at vi måtte utvide til lokalprodusenter som kunne levere større mengder. Vi er uansett opptatt av at de lokale leverandørene skal klare seg og øke omsetningen, sier Djuphagen.
Åtte år etter starten i sør, flytter restaurantbøndene inn i lokalene der den amerikanskinspirerte Nighthawk Diner tidligere lå.
Midt på tykkeste Grünerløkka.
– Jeg tenker vel at om du kan «make it på Løkka», kan du klare deg hvor som helst. Det er ikke umiddelbare planer om å utvide til flere byer. Vi får se hvordan det går, sier han.
En, to, kje
Bønder i byen lager altså tradisjonell gårdsmat med sin egen vri. Urban bondekost, som består av retter bestemor ville gjenkjent. Men som selv løkkahipsterne vil anerkjenne at har beveget seg et lite hakk fra kafeteriamenyen
Oslo ligger relativt naer ganske mange fine produsenter. På menyen kan du finne viltgryte av reinsdyr fra Steinsaas på Røros, villfanget lange, braisert lammeskank, roastbiff av elg fra Sørlandet eller langtidsbakt kylling fra Hovelsrud gård ved Mjøsa. Spisskålen kommer fra Herfra
” Mange gjester er veldig opptatt av å fortelle hvor de egentlig kommer fra. De liker at de kan kjenne igjen maten de er vokst opp med. Tom Helge Djuphagen