Fattigmannens rike historie

Småkakene fattigmann er ikke norske, men har historiske røtter fra flere steder i Europa. Navnet derimot er helnorsk.

Til jul skal det bakes sju slag. Hvilke sju kakeslag kan variere, men selv Roald Amundsen kunne ikke tenke seg en julaften uten fattigmann.

«I dag har jeg bakt en uhyre masse fattigmann, og om jeg selv tør si det, er de virkelig blitt gode», skrev han i sin dagbok 23. desember 1919, mens han på sin ferd med «Maud» gjennom Nordøstpassasjen lå innefrosset i isen ved Ajonøya

i Øst-Sibir-havet.

Røtter i middelalderen

Fordi fattigmannsbakkelskakene kokes i smult, kan historien om dem gå tilbake til middelalderen, mener journalisten og mathistorikeren Henry Notaker, ifølge en artikkel i forskning.no i 2010. Mange antar at kaken opprinnelig kom fra Italia, f.eks. Venezia. Der var smultbakst populaert på 1400-tallet. Flere steder i Italia finnes dessuten en lignende kake, som heter cenci fritti, som betyr frityrkokte filler.

Til Norge kom fattigmannsbakkelsen en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. En bergensk tekst fra 1850-tallet omtaler kakene som «østlendingenes fattigmann», ifølge Notaker.

Klejner og klenodier

Da kakene første gang dukket opp i Norge, ble de kalt klejner, slik kakene heter i Danmark. Varianter av navnet klejner går igjen i flere land og antas å springe ut av ordet klenodium, som betyr en edel, fint utført gjenstand. Det passer jo godt på en fattigmannskake. I Tyskland kalles kakene Kleina eller Klenät,

som i Sverige. På Faerøyene kalles de kleynur og på Island kleinur.

Lekrere navn har lignende kaker i Frankrike, der de kalles merveilles, som betyr vidunder. I England, hvor kakene helst spises i karnevalstiden før fasten, omtales de som angle wings. En variant av fattigmann finnes også i Spania under navnet calzones rotos, som betyr noe så lite flatterende som revet undertøy. I Chile heter bakkelsen pequeños zorroz (små rever), men har også det tvilsomme klengenavnet zorritas (luddere).

Fattigmannen utvandret

Uansett varianter og lange reiser, det er i Norden fattigmannsbakkelsen er mest utbredt. Men det er bare i Norge vi spiser kakene under navnet fattigmann. Eller, nesten bare her. Utvandrerne tok tidlig med seg oppskriften til Amerika. Med årene og generasjonene er navnet imidlertid fonetisk endret. Feirer du jul i Minnesota, Wisconsin eller Nord-Dakota står fattigmannsbakkelsen på kakebordet under navnet futimonbuckles.

Neppe noen er i tvil om at her står en del av kulturarven hjemmefra.

(Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Henry Notaker: «Ganens makt», Aschehoug 1993, Roald Amundsens opdagelsesreiser. B. III, 2. halvbind: «Nordostpassasjen», Olaug Løken: «Kokebok for almindelige husholdninger», Aschehoug 1925.)

DE SISTE årene før krigen ga Henriette Schønberg Erken ut en bokserie som het «Kjøkken-almanakk», og den for 1940 hadde fått «Kriseårets» foran tittelen. Almanakkene hadde selvsagt oppskrifter og menyforslag for hele året, men også annonser. Dette var i en tid da fiskerinaeringen var opptatt av hjemmemarkedet og spanderte denne helsiden for norsk soltørket klippfisk, som borget for en god fiskemiddag. Hva var det Ole Paus sang en gang? «Alt var mye bedre under krigen!» Fisk i alle slags former bidro jo kraftig til at mange nordmenn kom seg ernaeringsmessig helskinnet gjennom de fem vanskelige årene.

JULAFTEN 1939: Kaffen er klar, og storfamilien er samlet rundt bordet klar for å kaste seg over fattigmann og de seks andre julekakene. Muttern, den gang Inger Ellen Tiller, bakerst sammen med sin forlovede.

I OPPVASKEN: Mutter’n, Inger Ellen Tiller (gift Hansen), lot seg sjelden avbilde på kjøkkenet, men her tar hun oppvasken sammen med sin mor Margit Tiller en julaften på 1930-tallet.