En sunn sjel i en sunn kropp
Rolig trening som skånsom yoga kan forandre hele kroppen din – og skape et sterkt bånd mellom kropp og sjel.
Jillian Pransky har ikke alltid utstrålt den roen og gløden hun gjør i dag. For tjue år siden var hun like opptatt av å klatre på karrierestigen hjemme i New Jersey som å henge med på tempoet på steptimene og klare den harde maratontreningen hun utsatte kroppen for. Det var hardt, og en naturlig følge av det var at hun iblant var like stresset som deltakerne som nå strømmer til de rolige og avslappende vinyasatimene hennes. Men den innbitte kampen for å holde vekten ble meningsløs da hun oppdaget noe som forskerne nettopp har begynt å forstå: Yoga – selv de mest skånsomme variantene – har en forunderlig evne til å gjøre alt i livet enklere. Også å gå ned i vekt. ”Jeg har ikke bekymret meg for vekten på ti år”, sier 49 år gamle Jillian, som tidligere var markedssjef og nå er internasjonal yogainstruktør. ”Jeg ser den samme forandringen hos yogaelevene mine.”
Det er ingen overraskelse at en energisk serie solhilsener gjør kroppen fastere. Men Jillian og studentene hennes tar yogaen videre forbi det som kun handler om fysiologi og inn i de mystiske sammenhengene mellom kropp og sjel. Det viser seg at øvelser som tilsynelatende ikke består av mer enn å ligge på gulvet med en matte under rumpa, faktisk kan forandre kroppen.
Det kan høres ut som lurendreieri: ”Brenn fett uten å svette!” Selv de forskerne som har sått bak noen av de viktigste studiene på området, er oppmerksomme på at det høres for godt ut til å være sant. ” Vektnedgangen ved skånsom yoga kommer ikke av den vanlige årsakssammenhengen der man forbrenner flere kalorier enn man inntar”, sier Alan Kristal, som leder en pågående studie ved Fred Hutchinson Cancer Research Center i Seattle. Til tross for dette, fortsetter lovende resultater å strømme inn. I Kristals studie, med mer enn 15 000 overvektige voksne i 50-årsalderen som gjorde yoga minst én dag i uken i minst fire år, gikk deltakerne ned i gjennomsnitt 2,3 kilo, mens de som ikke gjorde yoga, i snitt gikk opp 6,1 kilo – en forskjell på 8,4 kilo. Dessuten var det mer sannsynlig at de yogautøverne som var normalvektige fra starten av studien, beholdt vekten sin enn dem som aldri rullet ut yogamatten.
Til tross for at forskerne ikke vet akkurat hvordan det kan henge sammen siden man svetter så lite, holder de på å pusle sammen et overbevisende bilde av skånsom yoga. Grunnlaget er velkjent for alle som har lest en selvhjelpsbok. Forandringer av kroppen endrer bevisstheten, som endrer handlingsmønstre, som forsterker endringene både i sinnet og i kroppen. I dette tilellet er det viktigste hva denne gode sirkelen fører til: kroppens form og størrelse.
La oss oppsummere den nyeste forskningen. Vi starter med nye funn som viser hvordan de urgamle øvelsene endrer strukturen i hjernen, spesielt i hippocampus, som har en stressregulerende effekt, og i den delen av hjernen som styrer konsentrasjonen.
Forskerne har allerede bekreftet det som alle som har slukt en tallerken med pommes frites vet smertelig godt: stress kan føre til dårlige matvaner. Forbrukerorganisasjonen Consumer Reports spurte psykologer hvilke strategier som er viktige for å gå ned i vekt og holde vekten, og de vanligste svarene var ”å forstå og håndtere handlingene og følelsene” og ”følelsesbetinget spising”. Derfor er det rimelig å tenke at regelmessig yoga kan føre til sunnere matvalg, og kanskje også gjøre det lettere å gå ned i vekt fordi yogaen påvirker hjernens regulering av stressreaksjoner.
”Jeg forsøker å spise mat som er bra for kroppen min, men jeg blir ikke opprørt lenger om jeg jukser en dag”, sier Josie Say, en av Jillian Pranskys elever som gikk ned to klesstørrelser da hun begynte med yoga og klarte å kvitte seg med tvangstankene hun hadde om sin egen kropp. Nå puster hun bare dypt inn og går videre om hun skulle gi etter for matsuget.
I uvitenskapelige termer beskriver Say selvmedfølelse, og forskning har vist at det mye mer sannsynlig at personer som ikke klandrer seg selv når de skeier ut på dietten sin, kan gå tilbake til å spise sunnere ved neste måltid. Man kan ikke benytte tilfeldig utvalgte kontrollerte studier for å undersøke påstanden om at yoga øker selvmedfølelsen, men regelmessige utøvere forteller om hvordan yogaleksjonene (det instruktørene forteller om på begynnelsen og slutten av timen) får dem til å gjøre noe som et knallhardt treningsregime ikke får dem til: å forsøke å forstå seg selv og være snill mot seg selv. ”Jobben du gjør i yogatimen, legger grunnlaget for en medfølelse som strømmer gjennom alle livets aspekter”, sier Pransky.
Jenese Martinez, en annen av Jillian Pranskys elever, som tilbragte 20-årene med å veksle mellom intensive treningsperioder og fråtsing på kveldene, er enig. ”Før jeg oppdaget yoga, var jeg min egen verste fiende”, sier hun. ”Jeg brukte flere år på å kjempe mot vekten min. Men yogafilosofien hjalp meg å slutte å fokusere på hvordan lårene mine
så ut og jeg begynte å sette pris på det egentlige jeg. I stedet for å si ’ jeg hater deg’ til kroppen min, begynte jeg å si ’ jeg elsker deg’. ”
Endringen i tenkemåte førte til transformasjon: Etter seks måneder med skånsom yoga så Jenese Martinez de ti kiloene hun hadde forsøkt å gå ned, smelte bort. Hun begynte bare å spise mindre, og de gangene hun skeiet ut med et glass vin eller et kakestykke, merket hun at hun nøt det mye mer enn før. Forskningen støtter hennes opplevelse. Ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Qualitative Health Research gjorde yogaøvelser hjemme at kvinnenes overspising ble redusert på 12 uker. Deltakerne erfarte at de spiste mindre bare ved å øve på å være til stede i øyeblikket.
Yoga kan hjelpe deg til å redusere kaloriinntaket, men det kan også gjøre at kaloriene havner på andre steder. Fett samles der man minst ønsker det; på magen, når nivået av stresshormonet kortisol stiger. Yoga har vist seg å senke kortisolnivået, noe som kan gjøre det enklere å bli kvitt magefettet.
Fascinerende nyere forskning støtter dette funnet. I en studie finansiert av den amerikanske helsemyndigheten National Institutes of Health forbrant kvinner som utførte restorativ yoga – en form som innebærer at man holder hver posisjon lenge, som oftest på gulvet med tepper og støtte under armer og bein – 2,5 ganger mer kroppsfett enn dem som bare tøyde like lenge. I en annen studie, publisert i tidskriftet Journal of Alternative Medicine, gikk overvektige menn som praktiserte yoga og pusteøvelser daglig, i gjennomsnitt ned 1,8 kilo på ti dager.
Yogaens fokus på pusten og kroppen er trolig det som ligger bak mange av resultatene. Den økte bevisstheten man opplever på yogamatten gjør det lettere å være til stede resten av dagen, noe som kan bety noe så enkelt som å innse at kroppen trenger en gåtur, eller at du bare skal spise når du faktisk er sulten.
Det erfarte Jenese Martinez. Etter flere måneder med yoga kunne hun spørre seg selv hvorfor hun hadde gått ut på kjøkkenet. Var hun sulten, eller kjedet hun seg?
Uansett hvilke effekter man får, opprettholdes de bare dersom man fortsetter med yoga. Får man et for langt opphold, begynner resultatene å svinne hen, noe Jenene Klem smertelig fikk erfare.
I flere år hadde hun nytt godt av yogaens gode effekter på kropp og sinn. ”Men på et tidspunkt mistet jeg yogaen, og jeg gikk opp 10 kilo”, forteller hun. Til tross for at hun satte igang med intensiv kondisjons- og styrketrening, lyktes hun ikke med å riste av seg de kiloene hun hadde lagt på seg. Hun husker at hun var forferdelig sulten etter treningen og ikke brydde seg om hva hun spiste. Nå er hun tilbake på yogamatten, og kiloene raser av igjen. ” Yoga gjør deg mer oppmerksom og gjør at du tenker på en annen måte”, sier hun.
Å tenke på en annen måte betyr også å erkjenne at man er menneskelig. ”Jeg havner fortsatt i et svart hull av fråtsing og selvkritikk av og til”, sier Jenese Martinez. ”Men det er deilig å ha de verktøyene som kan hjelpe meg tilbake på riktig spor igjen. Når det skjer, kan du gå tilbake på matten og si ’Okay, pust’. ” – Tilleggsbidrag fra Jenna Bergen Southerland, Devon Rutz og Lindy Speakman.